Veileder for utgivere av Open Access-tidsskrifter

Ved hjelp av åpen programvare er det mulig å publisere akademisk litteratur Open Access til relativt lave kostnader. Flere norske fagmiljøer har startet egne Open Access-tidsskrifter, og ved de større universitetene finnes det støttetjenester for OA-redaksjoner. Denne veilederen tar for seg de viktigste sidene ved Open Access-publisering, og er beregnet på de som ønsker å etablere et OA-tidsskrift eller gå over fra abonnementsbasert publisering til Open Access.

Å etablere et Open Access(OA)-tidsskrift innebærer i prinsippet det samme som å etablere et hvilket som helst annet tidsskrift. Open Access sier noe om hvordan innholdet spres, og om hvordan kostnadene må finansieres, men det redaksjonelle arbeidet fra manus er mottatt til ferdige artikler og numre er klarte for distribusjon, er det samme i et Open Access-tidsskrift som i et tradisjonelt tidsskrift.


Finansieringssystemet i forskningssektoren

Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helsesektoren består av elementer som økonomisk premierer publisering i vitenskapelige tidsskrifter. De tidsskriftene som skal gi uttelling i dette systemet, må godkjennes for å telle med.

Blant kriteriene som må være til stede er et system for fagfellevurdering, og kravet om at 30 prosent av bidragene kommer utenfra utgiverinstitusjonen. For mer om kriteriene for godkjenning av publiseringskanaler, se DBH (NSD).

Mens fagfellevurdering i og for seg er enkelt å få godkjent, vil et institusjonsbasert tidsskrift kunne få vansker med godkjenningen om man ikke har helt klare strategier for å unngå for mye lokalt basert innhold. Her vil det være nyttig med en klart formulert strategi, som viser at man er klar over og opptatt av utfordringen med for mye lokalt produsert innhold. Det vil også være hensiktsmessig å etablere en redaksjon (eventuelt også et redaksjonsråd) med tilknytning til relevante fagmiljøer og flere ulike institusjoner, for å få bukt med utfordringen.

Det vil neppe være tjenlig å forsøke å etablere et tidsskrift uten å bli (eller å ta sikte på å bli) godkjent i finansieringssystemet. Det er betydelige økonomiske insentiver som styrer forfatterne mot de godkjente tidsskriftene, og bort fra dem som ikke er godkjent.


Finansiering

Et Open Access-tidsskrift har i praksis liten tilgang på inntekter. Det kan ikke ta seg betalt for å gi tilgang til innholdet, da er det ikke lenger Open Access. Per i dag er de mest realistiske finansieringsmulighetene:

  • Støtte fra egen institusjon, i penger og/eller i ressurser
  • Støtte fra en annen institusjon, eksempelvis Forskningsrådet
  • Publiseringsavgift
  • Samarbeide med faglig forening e.l. slik at tidsskriftet kan være en av tjenestene foreningen yter sine medlemmer og betaler for
  • Abonnementsinntekter fra parallell papirutgave (mest aktuelt ved overgang til OA for eksisterende tidsskrift)

Muligheter for støtte, i en eller annen form, fra egen institusjon må avklares før man starter opp. De fleste tidsskrift vil ha små muligheter til å utnytte de kommersielle inntektspotensialene som finnes – de er enten ikke aktuelle for tidsskriftet, eller vil medføre en ressursbruk som ikke gjør det tjenlig å utnytte dem. At tidsskriftet er godkjent i finansieringssystemet vil være et avgjørende kriterium for om det er mulig å få støtte.

Mange eksisterende tidsskrift er knyttet til en faglig forening som helt eller delvis dekker kostnadene ved utgivelsen av tidsskriftet, som samtidig er en av godene medlemmene har. Dette kan også være aktuelt for Open Access-tidsskrifter.

Dersom et eksisterende tidsskrift går over til Open Access, kan det være mulig å opprettholde en papirutgave og få abonnementsinntekter, det finnes eksempler på dette også i Norge. En forutsetning for at dette bør forsøkes er at abonnementsinntektene i utgangspunktet dekker mer enn alle kostnader til trykking, forsendelse og administrasjon av abonnementer.

En type kommersiell inntekt som likevel bør vurderes og forsøkes utviklet, er «publiseringskostnad» (“Article Processing Charge”, APC). Det innebærer at forfatteren (dennes institusjon eller finansiør) må betale en avgift for å få en akseptert artikkel utgitt. Dette er den modellen de fleste kommersielle utgivere av Open Access-tidsskrifter benytter, og kan gjerne benyttes i kombinasjon med støtte fra egen eller annen institusjon. Innen humaniora og samfunnsfag er publiseringsavgift lite benyttet, selv om det har blitt startet tidsskrift som bygger denne modellen. Publiseringsavgift kan være aktuelt særlig på to områder: Det første er fagområder der forfattere tradisjonelt har måttet betale en del – for eksempel for illustrasjoner, farger eller sidetall; Det andre er områder der Open Access-tidsskrift vil kunne åpne eller sterkt forbedre muligheter for nye former for publisering – som inkludering av andre medietyper. Forskningsrådet publiseringsstøtte, og også NOP-HS’, støtter OA-tidsskrifter like gjerne som tradisjonelle tidsskrifter.


Distribusjon – OA som infrastruktur

Open Access er ikke bare et ideal om spredning av informasjon og en modell for økonomien i et tidsskrift. Det er også etablert en egen infrastruktur for spredning av OA-basert informasjon.

For det første finnes det en standard kalt OAI-PMH (Open Archives Initiative – Protocol for Metadata Harvesting), som gjør det mulig for andre å høste og videredistribuere OA-informasjon. Det er viktig å tilfredsstille denne standarden, for å sikre bredest mulig distribusjon av det som publiseres.

DOAJ (Directory of Open Access Journals) er en oversikt over OA-tidsskrifter. Det er viktig å finnes der, for å bli synlig. DOAJ tilbyr registrerte tidsskrift muligheten til å legge artikkelinformasjon i DOAJ. Det gjør både at artiklene kan søkes frem i DOAJ, og at informasjon om artiklene kan høstes og inkluderes i ulike tjenester, for eksempel til bruk i de interne databasene til biblioteker rundt om i verden. Å levere artikkeldata til DOAJ er svært viktig for at innhold skal finnes av viktige lesergrupper.

CRIStins nye søketjeneste, som i 2014 overtar for det som tidligere het NORA, høster også en del OA-tidsskrift og kan på den måten bidra til å øke distribusjonen. Dette gjelder kun tidsskrift som benytter OJS som programvare (se nedenfor). I tillegg til de spesialiserte OA-tjenestene bør man sørge for at Google Scholar høster tidsskriftet. Google Scholar er en søketjeneste som er rettet mot vitenskapelig materiale.


Lisenser

For at innholdet i et OA-tidsskrift skal bli distribuert så vidt som mulig, må innholdet (også pdf-ene) utstyres med klar og entydig informasjon om hva tredjeperson kan gjøre med innholdet. De mest brukte lisensene er de såkalte Creative Commons-lisensene (CC-lisenser), som er oversatt til ulike språk og jurisdiksjoner slik at lisensene lett forstås på tvers av grenser og språk. De kan også leses av datamaskiner, slik at maskinell høsting og distribusjon blir mulig. For publisering av vitenskapelige artikler er CC BY-lisensen best egnet, da denne tillater svært mange former for gjenbruk og distrubusjon, samtidig som forfatteren beholder retten til navngivelse som arbeidets opphavsperson («Attribution»). Les mer hos Creative Commons og Creative Commons Norge.


Egenarkiveringspolicy

For OA-tidsskrifter er det ofte en fordel at forfatterne også arkiverer kopier av artiklene i sine respektive institusjonelle og/eller fagspesifikke vitenarkiver. Litt avhengig av hvilken lisens som benyttes, kan det være uklart hvorvidt slik egenarkivering er tillatt eller ikke. Enten egenarkivering er tillatt eller ikke, og uavhengig av i hvilken form, er det viktig å publisere slik informasjon hos databasen SHERPA/RoMEO, som benyttes for å finne slik informasjon. Et skjema for dette finnes på Sherpa/RoMEOs nettsider. Publisering av egenarkiveringspolicy er viktig også for tidsskrifter som ikke er Open Access.


Programvare

Arbeidet med produksjon og distribusjon av et OA-tidsskrift krever programvare som er tilpasset formålet. Den mest brukte programvaren er OJS (Open Journals System) fra PKP (The Public Knowledge Project). OJS er, som annen programvare fra PKP, gratis å laste ned, installere og bruke. OJS er i dag installert i overkant av 11 000 steder, og benyttes både til OA-tidsskrift og til abonnementsbaserte tidsskrift. Også kommersielle utgivere benytter OJS.

Fordelen med OJS er at programvaren er laget for OA. Man tilfredsstiller dermed OAI-PMH-standarden for høsting og videredistribusjon av OA-informasjon, og det er innebygget funksjonalitet for å levere data til DOAJ sin oversikt over OA-tidsskrifter.  I tillegg til distribusjonen inneholder OJS også funksjonalitet for å følge et manuskript gjennom de ulike fasene fra mottak til publisering med et innebygget arbeidsflytsystem for å sende til fagfellevurdering, til setting, til korrekturlesing osv.

Andre kjente verktøy for nettpublisering som Wordpress har oftest ikke innebygget støtte for OAI-PMH og andre OA-verktøy, og kan derfor ikke anbefales som verktøy for et OA-tidsskrift. Å produsere artikler som gjøres tilgjengelig på ordinære hjemmesider er heller ikke å anbefale, da de spesialiserte distribusjonsmulighetene ikke er til stede for slike hjemmesider.

DOAJ tilbyr registrerte tidsskrift muligheten til å legge artikkelinformasjon i DOAJ. Det gjør både at artiklene kan søkes frem i DOAJ, og at informasjon om artiklene kan høstes og inkluderes i ulike tjenester, for eksempel til bruk i de interne databasene til biblioteker rundt om i verden.

I tillegg til de spesialiserte OA-tjenestene bør man sørge for at Google Scholar høster tidsskriftet.


Etablerte støttetjenester

I erkjennelsen av at redaktører ikke bør bruke sin tid på å installere, drifte og vedlikeholde programvare, har flere større institusjoner (per i dag UiO, UiB, NTNU, UiT og HiOA) etablert egne støttetjenester for OA-publisering. Disse støttetjenestene tar ansvaret for drift av programvare (i dag i praksis OJS) og driver i ulik grad brukerstøtte og veiledning overfor sine brukere. Gjennomgående er disse tjenestene tilgjengelig for redaksjoner knyttet til de aktuelle institusjonene. Det finnes en oversikt over disse støttetjenestene og hvilke tjenester de tilbyr her: http://tinyurl.com/yzs34uo


Støtte og informasjon

Trolig vil de fleste som allerede arbeider med OA-publisering gjerne dele sine erfaringer med deg, og vil kunne svare på noen av de spørsmålene du har. Om du finner et OA-tidsskrift som ser ut slik du har tenkt deg, ikke vær redd for å ta kontakt med det og forhør deg om de kan avsette litt tid til å snakke med deg.


Nyttige nettsteder

 

 

Publisert 18. des. 2013 12:19 - Sist endret 27. sep. 2018 12:27