Oppsummering av innspill om videre arbeid med åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og datasett

Unit har oppsummert de 20 innspillene som kom til rapporten Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering. Oppsummeringen, som følger nedenfor, ble overlevert Kunnskapsdepartementet 26. august 2020.

Creative Commons Swag Contest 2007 av Pablokdc. Tilgjengelig under CC BY-NC-SA 2.0 lisens

Bakgrunn

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet fikk Unit utarbeidet rapporten Rettighets- og
lisensspørsmål ved åpen publisering
som ble levert 20. desember 2019. Rapporten er skrevet av førsteamanuensis Torger Kielland ved det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen. Oppdraget ble utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Unit, Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet (UHR), med et mandat gitt fra Kunnskapsdepartementet:

"Kunnskapsdepartementet ber Unit om å utrede rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse med åpne vitenskapelige publikasjoner og datasett i Norge, herunder spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter som arbeidsgivere og problemstillinger knyttet til bruk av CC-lisenser."

I tillegg til arbeidsgruppens presiseringer, ble mandatet ytterligere fortolket av Kielland selv slik beskrevet i rapporten. Rapporten vurderer hvilke juridiske eller sedvanemessige endringer som er nødvendige for å nå målet om åpen tilgang, særlig når det gjelder hvordan forfatter og/eller forskningsinstitusjon kan beholde rettighetene som er nødvendige for å arkivere og tilgjengeliggjøre et eksemplar av egne resultater og gjenbruke materialet i andre sammenhenger, som for eksempel undervisning. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad en forfatter kan pålegges ordninger som understøtter disse prinsippene, da spesielt gjennom pålegg om ikke å publisere i tidsskrift som ikke var i tråd med cc-lisensiering.

Den 21. januar 2020 inviterte Unit og UHR til et møte der Torger Kielland presenterte rapporten for representanter fra universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstituttene, arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og forlag.

Den 10. februar 2020 sendte Unit ut invitasjon til berørte aktører om å sende skriftlige kommentarer til rapporten og innspill til hvordan aktører og myndigheter bør arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang. Invitasjonen ble også publisert på openaccess.no og gjort åpent tilgjengelig for alle. Opprinnelig svarfrist var 16. mars, men ble utvidet til 1. april, grunnet korona-situasjonen. Ved fristens utløp var det kommet inn 20 svar fra følgende avsendere:

UH-institusjoner: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU, UiT – Norges arktiske
universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, Handelshøyskolen BI og VID vitenskapelige høgskole.
Forskningsinstitutter: NINA og Institutt for samfunnsforskning.
Interesseorganisasjoner: Universitets- og høgskolerådet, Forleggerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Arbeidstakerorganisasjoner: Norsk Tjenestemannslag og Forskerforbundet. Forskerforbundet sendte inn to innspill; fra Forskerforbundet sentralt og eget innspill fra Forskerforbundets lokallag ved Politihøgskolen.
Andre: Norges forskningsråd og Nasjonalbiblioteket. I tillegg kom det inn et innspill fra en
privatperson; Alexander Refsum Jensenius, som er professor ved UiO.

Alle innspillene er lagt ut på openaccess.no.

Gjennomgang av innspillene sortert etter kriterier

I invitasjonen til innspillene ble innsenderne oppfordret til å «sende skriftlige innspill om hvordan aktører og myndigheter bør arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang». Dette er både vidt og generelt, og flere av innsenderne påpeker at Unit her ber om innspill på et langt bredere felt enn det som tas opp i Kielland-rapporten.

Unit har i gjennomgangen av innspillene valgt å sortere svarene etter følgende:
a. Reaksjon på og kommentarer til Kielland-rapporten
b. Behov for videre utredning om forskningsdata
c. Forslag til hvordan man bør arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang

Unit valgte å bruke disse ganske overordnete spørsmålene i gjennomgangen for å kunne gi en mer systematisk oppsummering av innspillene.

Reaksjon på og kommentarer til Kielland-rapporten

Noen innsendere har presisert at de har valgt å bare rette sine kommentarer til innholdet i selve rapporten, og har sett bort fra invitasjonen om å komme med forslag til hvordan
man bør arbeide videre for åpen tilgang. Dette gjelder UHR, UiO og UiB, men også BI kommenterer i hovedsak på innholdet i rapporten. UiO skriver at de gjerne vil delta i videre arbeid, «men da på bakgrunn av en mer konkret bestilling fra Unit, der det også kommer tydeligere frem hvordan innspillene skal brukes videre.» Også UiB ber Unit om å være mer konkret, og at det også «redegjøres tydeligere for den videre prosessen som innspillene inngår i.»
Det er ellers mange positive tilbakemeldinger på rapportens innhold. Ni institusjoner har spesielt kommentert at de synes rapporten er god; «grundig», «god» og «klargjørende» er adjektiv som er brukt. Kun BI er udelt negativ til rapporten og mener Unit trenger en ny, selvstendig vurdering av CClisenser.
Tilbakemeldingene på rapportens innhold handler naturlig nok mest om drøftingene av bruk av de ulike CC-lisensene, og da satt opp mot akademisk frihet for den enkelte forsker. Her varierer tilbakemeldingene forholdsvis mye. De ulike lisensene drøftes som oftest samlet i innspillene, men i denne oppsummeringen sammenfatter vi kommentarene til den enkelte CC-lisens.

Tilbakemeldinger på CC-BY

Både UHR og Forskerforbundet trekker fram at Kielland går langt i å fastslå at kravet om bruk av den mest åpne lisensen (CC BY), som Plan S har som utgangspunkt, «er i strid med akademisk skikk, forskningsetikk og norsk opphavsrett (dvs. respektretten som følger av åvl § 5).» UiB mener det vil kreve en lovendring av uhl § 1-5 å pålegge de vitenskapelig ansatte bruk av CC-BY-lisensen, «som gir vide tillatelser til bearbeidelser utover det som er tillatt av åvl § 5 andre ledd». Forskningsrådet skriver på sin side at “Kielland slår fast at selv den mest åpne CC-BY-lisensen er i tråd med norsk opphavsrett”.
USN ønsker en avklaring om hvordan Plan S-kravet om standard bruk av CC-BY 4.0 lisens skal tolkes, sett i lys av Kiellands konklusjon over. NMBU fremholder at det innenfor Plan S og Forskningsrådets betingelser for prosjektstøtte, bør være mulig å velge lisenser som er mindre åpne enn CC-BY, mens VID og Forskerforbundet mener at valg av CC-BY 4.0 ikke er tilstrekkelig begrunnet.
Nasjonalbiblioteket foreslår at datasett bør ha enda åpnere lisenser enn publikasjoner for å
sikre videre bruk, og anbefaler da CC 0-lisenser.

Tilbakemeldinger på CC-BY-ND

I Plan S åpnes det for at man unntaksvis kan bruke CC-BY-ND som lisens. NTL mener at CC-BY-ND bør være normen, mens USN, HVL, VID og NMBU påpeker at lisensen bør være valgfri (ikke som unntak, slik Plan S formulerer). UHR støtter at det må avklares om forskeren fritt kan velge CC-BY eller CC-BY-ND. HVL trekker fram at bruk av ND-lisens likevel vil være til hinder for åpen vitenskap fordi datasett basert på slik tekstutvinning ikke vil kunne publiseres.
Både USN og UHR mener avtalene Unit forhandler på vegne av norske institusjoner bør reforhandles før Plan S trer i kraft, for å sikre at CC-BY-ND kan brukes. Også UiO skriver at konklusjonen i rapporten vil kunne få konsekvenser for hvilke lisenser som bør brukes/omfattes av avtalene.

Tilbakemeldinger på CC-BY-NC/CC-BY-NC-ND

BI anbefaler at Unit ikke baserer vurderingen av CC-lisenser på Kiellands rapport «da denne ikke fullt svarer ut behovet for juridiske avklaringer». BI trekker spesielt frem hvordan Kielland drøfter at CC-BY-NC skal forstås, og viser til at Creative Commons’ wiki har en annen definisjon. Mens Kielland tolker at «hva angår bruk på universiteter og høyskoler vil dette avhenge av om det er snakk om en offentlig eller privat institusjon og karakteren av bruken», viser BI til at CC-wikien tolker NonCommercial dithen at det er bruken, dvs at man tar betalt for en artikkel, ikke at man tilhører en kommersiell bedrift, som ikke er lov. Forskningsrådet mener derimot at rapporten gir en viktig avklaring rundt bruk av CC-BY-NC siden Kielland slår fast at en lisens som begrenser kommersiell gjenbruk ikke er hensiktsmessig for akademiske artikler.
Forskerforbundet mener at Kielland for lett avfeier problemene med å bruke en lisens som gir rett til kommersielt gjenbruk, og konkluderer med å hevde at CC-BY-ND-NC må være valgfritt innenfor Plan S. De skriver videre at «Den som eventuelt ønsker å gjenbruke en tekst publisert under en ikke-kommersiell åpen lisens i kommersielt øyemed, kan enkelt kontakte opphaver og avklare vilkår for gjenbruk, slik man gjør i alle andre sammenhenger.»

Andre innspill

Tilbakemeldingene i innspillene bekrefter at det er ulike meninger rundt bruk av de ulike CC-lisensene, uavhengig om man er enig i Kiellands vurderinger eller ikke.
BI fremholder at Unit trenger en ny selvstendig vurdering av CC-lisenser fordi rapporten ikke fullt ut dekker behovet for juridiske avklaringer. Også UiT mener rapporten har mangler som gjør at den ikke alene kan brukes som premissleverandør i debatten om åpen vitenskap. De skriver videre at statistikk over vitenskapelig publisering ikke er innhentet eller diskutert i rapporten. Videre viser de til at rapporten er vinklet fra et rent humaniora/samfunnsvitenskapelig ståsted, og etterlyser derfor erfaringer og synspunkter fra andre fagdisipliner. UHR nevner at det har kommet reaksjoner fra MedNat-miljøet som mener at det ikke tas hensyn til ulik publiseringspraksis. USN skriver det samme, og ønsker en gjennomgang av bruken av CC-lisensene også innenfor fagområder som medisin og helsefag, samt naturvitenskap og teknologi. Også UiB ser behov for at man utreder videre med hensyn til publiseringstradisjonene knyttet til de ulike fagdisiplinene. Til sist nevner også Forskerforbundet reaksjoner fra MedNat-miljøet, men mener dette bygger på en
misforståelse fordi man ikke trenger rett til bearbeidelse for å kunne gjenbruke innhold i en publisert artikkel.
Innspillet fra Alexander Refsum Jensenius peker på at mange forskere arbeider med kildekode som bruker andre typer lisenser, og at man «ikke må ende opp i en situasjon
hvor lisensbegrensninger hindrer fremtidsrettet forskning og publisering:»
Både Forskerforbundet og Forleggerforeningen mener at det er viktig at ikke CC-BY blir et
standardkrav for alle, og andre lisenser blir et unntak som krever tillatelse. De mener det må
være mulighet for bruk av alle etablerte CC-lisenser. HVL mener også alle Creative Commons-lisenser burde vært godtatt i Plan S.
NTNU mener derimot at forskere risikerer å få problemer i møte med utenlandske forskere som publiserer med det som er en de facto standardlisens for vitenskapelige publikasjoner i verden i dag: «Å kreve at norske forskere skal insistere på en bestemt lisens (CC-BY-ND som foreslått i rapporten, eller til og med en egen norsk åpen lisens som foreslått av Kielland i hans muntlige framlegg av rapporten) vil i praksis gjøre det svært vanskelig å sampublisere internasjonalt.»
Både NTNU og Forskningsrådet påpeker at Aune-utvalget i NOU 2020: 3 Ny lov om universitet og høyskoler skriver at det er mulig å pålegge sine ansatte å publisere åpent, og at et eventuelt pålegg kan reguleres ved den enkelte institusjon.

Behov for videre utredning om forskningsdata

Torger Kielland skriver i sin rapport at tiden ble for knapp til å utrede spørsmål rundt åpne lisenser til forskningsdata.

Det er bred enighet i innspillene at det er nødvendig med en videre utredning av dette spørsmålet. Ti av innspillene nevner spesifikt at det er en mangel med rapporten at den ikke tar opp rettighets- og lisensspørsmål til datasett. Det er et klart ønske om en ny utredning for forskningsdata.
Nasjonalbiblioteket drøfter bruken av forskningsdata i sitt innspill og mener at bruk av CC 0 lisens for forskningsdata bør være utgangspunktet for norske forskningsinstitusjoner lisensieringspraksis.


Innspill til det videre arbeidet med åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner i Norge

Den overordnede tilbakemeldingen er at åpen tilgang er viktig for forskningen og samfunnet. Blant annet skriver NTL at «tilgang til forskning kan være viktig for mange innenfor ulike profesjonsfelt som i dag ikke har enkel tilgang. Åpen tilgang til forskning vil kunne øke kvaliteten og produktiviteten i mange deler av arbeidslivet gjennom bedre tilgang på kompetanse for å forbedre både teknologi og prosesser». Forskerforbundet skriver at «åpen tilgang til forskningsresultater er et gode for samfunnet og forskningsmiljøene».
Det har kommet mange gode innspill til veien videre. I oppsummeringen er det forsøkt å sortere dem på prinsipielle/strategiske forslag, innspill som foreslår direkte økonomiske insitamenter og forslag som dreier seg om styrking av (forsknings)infrastrukturen.

 

Innspill om organisasjon

UiT framhever behovet for kulturendring, opplæring og informasjonsarbeid, og NMBU og NTL skriver også om behovet for kompetanseheving og positiv stimulering som bidrag til å nå målet om åpen forskning. UiT nevner også spesielt at det er viktig med tilslutning til og implementering av prinsippene i DORA-erklæringen. BI trekker fram behovet for å endre sedvane hos forskere ved å overdra rettigheter til eksemplarframstilling som står i veien for Grønn OA.
UiT, NTNU, UiO og NTL skriver alle at det er behov for at det utarbeides klare retningslinjer og veiledninger, både på institusjonelt nivå generelt, og i forhold til kravene i Plan S når det gjelder lisensbruk spesielt. UiT mener at det må være tydelige OA-krav i kontrakten til prosjekter finansiert av EU og Norges forskningsråd. NTNU peker på at det er viktig at forsknings- og utdanningsinstitusjoner koordinerer sine politikker, retningslinjer og rutiner slik at forskere og andre faglig ansatte møter samme forventninger uavhengig av institusjonell tilknytning.
Alexander Refsum Jensenius mener det er viktig å diskutere det nye mangfoldet
av publiseringsformer som vokser fram, ikke bare statiske tekstdokument. Han nevner i denne forbindelse dynamiske publikasjoner, datarike publikasjoner, medierike publikasjoner og hyper- og metapublikasjoner.
Flere kanaler må gjøres åpne, og en kritisk mengde kvalitetssikrede OA-publikasjonskanaler må være på plass for alle fagområder før implementering av Plan S, skriver NTL. UiO mener at fagmiljøene bør
oppfordres til å arbeide for at tidsskriftene innen eget fagområde blir åpne.
Forskningsrådet skriver de vil fortsette dialogen om implementering av Plan S-kravene med
institusjonene, blant annet gjennom UHR og FFA.


Innspill om økonomi

Flere innspill foreslår direkte økonomisk støtte for å få fortgang i overgangen til åpen tilgang.
Forleggerforeningen trekker fram flere momenter:

  • Man bør videreføre og utvide ordningen med åpne tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag.
  • Det bør i tillegg etableres et publiseringsfond for åpen publisering i tidsskrifter og bøker.
  • Det bør settes av egne midler til etablering av nye norske og nordiske tidsskrifter.
  • Merverdiavgiftsloven §6 bør utvides til å inkludere fritak på mva på omsetning av utgivertjenester knyttet til åpen tilgang.
  • Etablere samarbeid på nordisk nivå for å sikre finansiering av nordiske tidsskrifter.
  • Støtte til etablering av publiseringsplattformer og teknisk infrastruktur

Forskerforbundet støtter Forleggerforeningens innspill om å videreføre ordningen med åpne
tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap, og mener også at ordningen med STIM-OA må videreføres. NTL mener også at det vil være en periode med betaling både for lesing og publisering: «Dette vil være en økonomisk svært krevende periode av ukjent varighet, som vil kreve ekstraordinære nasjonale støtteordninger».
NINA og NMBU foreslår at midler til åpen publisering tildeles via prosjekter. NMBU setter som forbehold at totalbudsjettene økes slik at åpen tilgang ikke går ut over forskningen. UiB mener at omfordeling av kostnader fra abonnement til publisering må føre til at myndigheter, finansiører og institusjoner sørger for tilstrekkelig finansiering slik at forskere sikres frihet til å publisere.
Forskningsrådet skriver at de vil ha dialog med institusjonene om beregninger av kostnader ved åpen publisering i fastsettelsen av overheadsatser, og slik bidra til å dekke publiseringskostnader på en effektiv måte.
UiT foreslår at det kan gis økonomiske insentiver hos den enkelte institusjon (for eksempel uttelling for opplastet dokument i Cristin/NVA) for å øke mengden åpne publikasjoner. UiT foreslår også at det gis støtte til videreutvikling for åpen publisering (åpne tidsskrift, institusjonelle arkiv, datakuratering og støtte til DOAJ).


Innspill om infrastruktur

Units forlagsavtaler:
Flere innspill peker på viktigheten av de avtalene Unit forhandler om åpen tilgang,
og kommenterer utfordringene ved dem. Særlig trekkes kostnadsnivået fram, og både BI, VID, UHR og NMBU påpeker at de nye avtalene har kommet med en kostnadsøkning. Unit må jobbe strategisk med å få kostnadsnivået ned i videre avtaler.
Institusjoner som i dag står utenfor de store forlagsavtalene må sikres å kunne publisere åpent der uten å måtte betale for lesetilgang. Det er kjent for flere at Unit jobber med slike tilslutningsavtaler.
NINA mener Unit må forhandle frem flere avtaler med Gull OA-forlag. Forleggerforeningen ber Unit gå i dialog med små utgivere for å sikre mangfold i publiseringslandskapet, og NTNU skriver at Unit kan bidra i arbeidet med å gjøre flere norske vitenskapelige publiseringskanaler åpne.
UiB spiller inn at Units avtaler med forlag må sikre automatisk deponering artikler som er publisert åpent, men også aksepterte versjoner der det er aktuelt.
NMBU skriver at forvaltningen av åpen tilgang mellom UNIT og institusjonene må bli bedre. Det må være full åpenhet mellom forlag og institusjoner, inkludert publikasjonskvoter.

Cristin/NVA
UHR, UiB, USN, NMBU og NTL påpeker alle viktigheten av å få utviklet et nasjonalt vitenarkiv så raskt som mulig. Vitenarkivet må ha hovedfokus på forenkling for forskerne, og det er viktig med funksjonalitet som:

  • Registrering
  • Deponering av fulltekst
  • Rettighetsklarering og tilgjengeliggjøring
  • Bedre og raskere importfunksjonalitet
  • Automatisk høsting av fulltekst til Cristin/NVA
  • Mer brukervennlig grensesnitt for registrering av resultater og opplasting av post-print i de tilfellene hvor forlagets pdf ikke kan lastes opp automatisk

Forskningsrådet vil være i dialog med Unit og institusjonene om hvordan løsningene for åpne arkiv er tilpasset kravene i Plan S.

UiB og USN mener begge at dagens Cristin ikke har tilfredsstillende løsninger.UiB fremholder at Cristin fremstår med et utdatert brukergrensesnitt, og at strategi for Cristins videre rolle bør prioriteres.

Kanalregisteret (Register over vitenskapelige publiseringskanaler)
VID peker på at det er viktig med systemer som sikrer kvalitet i åpne tidsskrift og som ekskluderer dårlige kanaler, og at man bør videreutvikle Register over vitenskapelige kanaler.
Forskerforbundet mener det må etableres ordninger som ivaretar behovet for å sikre kvalitet i de åpne tidsskriftene: «Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i etablerte systemer som det norske kanalregisteret som forvaltes av UHR. Dette bør kunne videreutvikles til å fylle dette behovet».

Sammenfatning

De overordnede tilbakemeldingene på Kiellands rapport er at den er god og relevant, men det fremgår også at diskusjonen om lisenser og åpen tilgang ikke avsluttes med denne rapporten. Innspillene viser at det fremdeles er stort sprik i forståelsen rundt rettighetsspørsmål og de ulike CC-lisensene i forskningsmiljøene, dette gjelder
også forståelsen av Kiellands tolkning og vurdering av sakskomplekset. Innspillene spenner fra å hevde at konklusjonene til Kielland helt eller delvis er feil (med ønske om ny
vurdering/tilleggsvurdering) til å være enten for vid eller for snever. Dette er et komplekst felt med mange forgreninger, noe som fremkommer tydelig i innspillene. Det er enighet om at det bør utarbeides retningslinjer for bruk av CC-lisenser både på nasjonalt og institusjonelt nivå. Dette handler også om kompetansebygging og informasjonsvirksomhet.

En av manglene i rapporten var rettighetsspørsmål knyttet til forskingsdata, i innspillene er det stor enighet i om at det er behov for en utredning av åpne lisenser knyttet til forskningsdata. Den kommende utredningen om dette som Forskningsrådet har ansvaret for, vil derfor bli et godt supplement til Kiellands rapport.

Unit mener at det i innspillene finnes mange gode og relevante forslag til det videre arbeidet mot åpen tilgang, til tross for at viktige aktører har valgt å ikke gi innspill utover til selve rapporten. Det har kommet inn konkrete innspill om forlagsavtalene Unit forhandler på vegne av forskningsinstitusjonene som naturlig inngår i det strategiske arbeidet rundt forhandlingene. Innspill til Nasjonalt vitenarkiv og Cristin tas med spesielt inn mot første versjon av Nasjonalt vitenarkiv som har forventes lansering av første versjon i løpet av 2020.

De øvrige innspillene må diskuteres videre i dialog med forskningsmiljøene. Generelt bør det inviteres til nye runder og innspill i andre fora, da det videre arbeid må skje i tett samarbeid mellom myndigheter, finansiører, forskningsintensive institusjoner og interessegrupper. Det er et godt utgangspunkt at det er unison enighet om at åpen tilgang er det endelig målet.

Publisert 27. aug. 2020 14:08 - Sist endret 27. aug. 2020 14:08