Open Access-ordliste

  • APC «Article Processing Charge», eller artikkelavgift. Noen OA-tidsskrifter finansierer sin virksomhet ved at forfattere betaler en avgift for å publisere sin artikkel. Flere av universitetene i Norge har satt av midler i publiseringsfond for å dekke forfatteravgift. En del OA-tidsskrift får tilskudd fra sin vertsinstitusjon eller finansieres på andre måter, og er derfor gratis å publisere i. Dette gjelder nesten alle norske OA-tidsskrifter.

  • ArXiv er et veletablert publiseringsarkiv for fysikk og matematikk. Se fagspesifikke arkiv.

  • Author Addendum Se forfattertillegg.

  • BBB-deklarasjonene er tekster som ble utarbeidet i fellesskap under konferanser i byene Berlin, Bethesda og Budapest i 2002/03, og som har dannet grunnlag for en felles forståelse av Open Access internasjonalt. Budapest-erklæringen ble oppdatert i forbindelse med ti-årsjubileet i 2012.

  • BIBSYS Brage er en arkivløsning for forskningsinstitusjoner i Norge. Brage-arkivene er åpne, elektroniske arkiver som gir forskere anledning til å egenarkivere, og dermed tilgjengeliggjøre sine publikasjoner. Arkivene fungerer også som eksamensarkiv. De fleste norske høyskolene, og enkelte forskingsinstitutt, deltar i brage-konsortiet. Universitetene har egne arkivløsninger, som DUO (UiO), Munin (UiT) osv. Se oversikt over institusjonelle arkiv i Norge. Se også Grønn Open Access.

  • COAR (Confederation of Open Access Repositories) er en organisasjon som jobber med OA på policynivå. Skal etter planen overta prosjektene DRIVER og DRIVER II og tilby en permanent infrastruktur for innhøsting og tilgjengeliggjøring av arkiver. Mens DRIVER-prosjektene var rettet mot Europa ønsker COAR å tilby en global tjeneste. (http://coar-repositories.org/)

  • CRIStin (Current Research Information System in Norway) er et rapporteringssystem for forskningsaktiviteter og –publikasjoner. CRIStin benyttes av UH-, institutt-, og helsesektoren i Norge, og rapporteringen i CRIStin danner noe av grunnlaget for tildeling av midler til forskningsinstitusjonene. I CRIStin-systemet kan forskere laste opp fulltekst i forbindelse med registrering av publikasjoner, og fullteksten blir så sendt videre til forskerens lokale vitenarkiv. CRIStin er dermed et viktig redskap for egenarkivering for norske forskere.

  • Creative Commons / CC-lisenser er lisenser som benyttes ved Open Access-publisering. CC-lisensene innebærer at opphavspersonen/forfatteren gir leseren tillatelse til en rekke former for bruk og gjenbruk av arbeidet, men krever at forfatteren navngis som arbeidets opphavsperson. Det finnes ulike CC-lisenser, som legger ulik restriksjon for gjenbruk og deling og som benyttes til deling av ulike kulturprodukter. For deling av vitenskapelig litteratur er det bred enighet om at CC BY-lisensen er best egnet. Dette er den lisensen som tillater flest former for gjenbruk. Les mer om Creative Commons.

  • DART-Europe er et samarbeid mellom forskningsbibliotek og bibliotekskonsortier som har til hensikt å øke global tilgang til europeiske forskningsavhandlinger. DART-Europe støttes av LIBER (Ligue des Bibliothèques Européennes de Recherche), og er den europeiske arbeidsgruppen til The Networked Digital Library of Theses and Dissertations (NDLTD). DART drifter e-thesis portalen DEEP. (http://www.dart-europe.eu/basic-search.php)

  • DOAJ (Directory of Open Access Journals) er et register over open access tidsskrifter, administreres av Universitetsbiblioteket i Lund. (http://www.doaj.org/)

  • DRIVER (Digital Repository Infrastructure Vision for European Research) og DRIVER II  er prosjekter som startet under EUs 6. og 7. rammeprogram. En europeisk NORA som høster fra 233 europeiske institusjonelle arkiv. (http://www.driver-repository.eu/)

  • Egenarkivering vil si at forskere gjør sine arbeider tilgjengelige online ved å laste opp en fulltekstversjon i et åpent arkiv. Egenarkivering kalles også Grønn Open Access. Se institusjonelle arkiv (institutional repository) og fagspesifikke arkiv (subject repository). I Norge gjøres egenarkivering via CRIStin-systemet.

  • Embargoperiode er tidsrommet fra en artikkel publiseres til den kan gjøres tilgjenglig i et åpent arkiv (se egenarkivering). Det er forlagene som fastsetter embargotider, som typisk vil være 6 eller 12 måneder. Vanligvis er det forfatterens eget artikkelmanuskript, og ikke forlagets endelige versjon, som vil kunne gjøres tilgjengelig. Se postprint. Sherpa/RoMEO-basen er et viktig hjelpemiddel for å finne ut hvilke embargotider som gjelder for ulike forlag og tidsskrifter.

  • Fagspesifikke arkiv / subject repositories er arkivtjenester som er organisert etter fagområder. Dette er et mye brukt alternativ til institusjonelle arkiv. Eksempler på store fagspesifikke arkiv er ArXiv (fysikk, matematikk), RePec (økonomi), PubMed Central (PMC) (medisin).

  • Forfattertillegg (Author Addendum) er et tillegg til avtalen som inngås mellom forfatter og forlag ved publisering. Hensikten med forfattertillegg er at det lar forfatteren beholde retten til å egenarkivere – og dermed tilgjengeliggjøre – sine forskningsarbeider. Les mer om Science Commons' forfattertillegg på siden Viktige tjenester.

  • Gull Open Access («Gold Open Access») er betegnelsen for publisering av vitenskapelige artikler i online Open Access-tidsskrifter som er gratis å lese for alle som har internettilgang, og som tillater gjenbruk, lagring, indeksering, søk, distribusjon etc. Vilkår for gjenbruk bestemmes ofte av en åpen lisens, og Creative Commons-lisenser (CC BY) er mye brukt. Se også Grønn Open Access og ‘Gratis’ vs. ‘Libre’ Open Access.

  • 'Gratis' og 'Libre' Open Access er en distinksjon som har blitt tatt i bruk for å skille mellom tidsskrifter som kun gir kostnadsfri lesetilgang ('Gratis'), og tidsskrifter som, i tillegg til å være gratis, gir leseren frihet til å kopiere, dele, lenke, indeksere for søkm, etc. ('Libre'). Et Open Access-tidsskrift som benytter en CC BY-lisens vil være Libre Open Access.

  • Grønn Open Access er betegnelsen for tilgjengeliggjøring av forskningsarbeider i åpne elektroniske arkiv. Egenarkivering gjøres enten i et institusjonelt arkiv eller i et fagspesifikt arkiv (institutional repository/subject repository). Se også egenarkivering.

  • Hybrid Open Access brukes om tidsskrifter hvor forfatterne kan velge å betale APC (forfatteravgift) og gjøre sin artikkel åpent tilgjengelig, mens andre deler av samme tidsskrift krever abonnement.

  • Impact factor (IF) er et mål for hvor mye et tidsskrift i gjennomsnitt blir sitert. IF / Journal Citation Reports (Thomson Reuters).

  • Institusjonelle arkiv / institutional repositories er forskningsinstitusjonenes åpne arkivløsninger, som lar forskere egenarkivere sine forskningsarbeider og dermed gjøre disse tilgjengelig på nettet. BIBSYS/Brage er en mye bruk løsning ved norske høyskoler. Se også fagspesifikke arkiv/subject repositories.

  • NOAP (Nordic Open Access Publishing) er et nordisk bibliotekprosjekt for å hjelpe nordiske vitenskapelige tidsskrift som vurderer å bli Open Access-tidsskrifter. Prosjektet er nå avsluttet, og sluttrapporten ble publisert 16.03.2010. (http://www.ub.uit.no/wiki/noap/index.php/NOAP_project)

  • NORA, Norwegian Open Research Archives, er en felles database for åpne institusjonelle arkiv i Norge. I 2013-14 vil NORA bli fullt integrert i CRIStin-systemet.

  • OAI  (Open Archives Initiative) startet opp i 1999 for å utvikle en tjeneste der forfattere av vitenskapelige artikler kunne arkivere selv i et elektronisk arkiv. I tillegg ville man utvikle tekniske løsninger for samsøking i de ulike arkivene. (http://www.openarchives.org/)

  • OAI-PMH (Open Archives Initiative Protocol for Metadata Harvesting) er en protokoll for innsamling av dokumenter i åpne arkiv. (http://www.openarchives.org/pmh/)

  • OASPA (Open Access Scholarly Publishers Association) er en forening for OA-forleggere. Arrangerer COASP http://www.oaspa.org/coasp, Conference on Open Access Scholarly Publishing. (http://www.oaspa.org)

  • Open Access "Open Access (OA) literature is digital, online, free of charge, and free of most copyright and licensing restrictions."(Suber 2012)

  • OpenAIRE er et EU-prosjekt (varer til november 2012) som har jobbet for å sikre at forskere som har en OA-klausul i sin kontrakt kan oppfylle betingelsene. To spor for å nå målet: a) lage e-infrastruktur for vitenarkiv med innhøsting og tilgjengeliggjøring av metadata og b) tilby arkivløsning for forskere som ikke har tilgang til institusjonelt arkiv (Orphan Repository).

  • Open DOAR er et register over ca 2000 globale arkiver. NB, høster ikke, er kun et register. (http://www.opendoar.org/index.html)

  • Orphan Repository er en arkivløsning som ble utviklet av EUs OpenAIRE-prosjekt. Orphan Repository sørger for at forskere som ikke er tilknyttet et institusjonelt arkiv også kan egenarkivere.

  • PLoS One er verdens største Open Access-tidsskrift. PLoS (Public Library of Science) har publisert OA siden 2006, og gir ut en rekke tidsskrift innen realfag (særlig biologi) og medisin.

  • Postprint betegner vanligvis den versjonen av en vitenskapelig artikkel som er ferdig bearbeidet etter fagfellevurdering og som er forfatterens siste versjon (Final Draft Post Refereeing). Postprintartikler vil være innholdsmessig være tilsvarende forlagets publiserte versjon, men uten sidetall og formatering. Som oftest er det postprintversjonen av en artikkel som er aktuell for egenarkivering, siden de fleste forlag ikke tillater egenarkivering av den publiserte versjonen. Forlagets bestemmelser for embargotid avgjør når en postprint kan gjøres tilgjengelig i et arkiv. Definisjonen av begrepet postprint varierer hos noen forlag, så vær oppmerksom. 

  • Preprint er den versjonen av en artikkel som først sendes inn til forlaget for publisering, og som ennå ikke er fagfellevurdert. Mange forlag tillater egenarkivering av preprint. Innen f.eks. fysikk er det utbredt å sirkulere preprint-versjoner. Dette kan sikre retten til oppdagelser, og sørger for rask spredning av forskningsresultater. I andre fagområder er det mindre aktuelt å egenarkivere preprint-artikler. Definisjonen av begrepet preprint varierer hos noen forlag, så vær oppmerksom.

  • Publiseringsfond er midler som institusjoner setter av til å dekke APC, dvs. forfatteravgift ved publisering i Open Access-tidsskrifter. De fleste Universitetene i Norge, og flere av høyskolene, har opprettet publiseringsfond. Gå til Oversikt over publiseringsfond ved norske forskningsinstitusjoner. Internasjonal oversikt.

  • PubMed Central er et omfattende fagarkiv (subject repository) som dekker medisin og livsvitenskap. PMC driftes av National Institues of Health (NIH) i USA.

  • ROAR (Registry of Open Archives) er et internasjonalt register med informasjon og statistikk om mer enn 2000 arkiver. Likt Open DOAR. (http://roar.eprints.org/)

  • "Rovtidsskrift" / Predatory journals er tidsskrifter som er ute etter å svindle forskere som er villige å betale APC (artikkelavgift) for å få sitt arbeid publisert. Dette er rene svindeltidsskrifter. Enkelte av disse kopierer eksisterende tidsskrifter, oppgir fiktive "board members" eller opererer uten reell fagfellevurdering. Forskere bør kun publisere sine arbeider i tidsskrifter de selv leser og stoler på.

  • Sherpa/RoMEO startet som et samarbeid mellom britiske forskningsuniversiteter, men er nå en internasjonal tjeneste som samler informasjon om forlagenes/tidsskriftenens policy når det gjelder egenarkivering. (www.sherpa.ac.uk/index.html)

  • Sherpa/Juliet samler informasjon om open access policy til de nasjonale forskningsrådene og andre institusjoner som finansierer forskning. (www.sherpa.ac.uk/juliet/index.php)

  • SPARC (Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition) er en internasjonal sammenslutning av fag-og forskningsbibliotek som arbeider med å opprette balanse i det akademiske publiseringssystem. Utviklet av Association of Research Libraries. (http://www.arl.org/sparc/ og SPARC Europe http://www.sparceurope.org/join-us)

  • TA (Toll Access) betegner den tradisjonelle modellen for vitenskapelig publisering, hvor leseren (i praksis: bibliotekene) betaler for å få tilgang til forskningsliteraturen. TA er altså det motsatte av OA.

Publisert 18. des. 2013 12:05 - Sist endret 27. sep. 2018 12:31