Evaluering av ordningen Norske åpne tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

I perioden fra 2018 til 2020 har 25 sentrale norske tidsskrift mottatt støtte til drift gjennom ordningen Norske åpne tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Støtteordningen har bakgrunn i Meld. St. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge. Målet med ordningen, slik den ble formulert av regjeringen i stortingsmeldingen, har vært å sikre åpen tilgang til norskspråklig forskning av høy kvalitet.

Les rapporten: Evaluering av ordningen Norske åpne tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (pdf)

 

Sammendrag

Bakgrunn

For å bidra til at støtten skulle gå til tidsskrifter av høy kvalitet som er sentrale innen sine fagområder, var det behov for en kvalitetssikringsmekanisme og et innkjøpskonsortium. Gjennom de nasjonale fakultetsmøtene i humaniora og samfunnsvitenskap ble det derfor oppnevnt en publiseringskomité. Publiseringskomitéen foretok faglige vurderinger og foreslo den prioriterte listen over tidsskrifter som fikk støtte gjennom konsortiet.

Unit har hatt det administrative ansvaret for ordningen og har utviklet den i tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norges forskningsråd.

Støtte

Årlig støtte til ordningen var på 9,1 millioner kr, og fordeler seg som følger:

  • Kunnskapsdepartementet (via Unit): 3,6 millioner
  • Forskningsrådet: 5,0 millioner
  • UH-institusjoner: 0,5 millioner

Evaluering

I stortingsmeldingen angis at ordningen bør vurderes på egnet måte før den videreføres.

Etter nær tre års drift har derfor en gruppe nedsatt av Unit gjennomført en evaluering. Gruppen har bestått av seksjonsleder for lisensavtaler og åpen tilgang i Unit, leder for UHR Nasjonalt publiseringsutvalg for samfunnsvitenskap, leder for UHR Nasjonalt publiseringsutvalg for humaniora, sekretær for UHR Publisering, seniorrådgiver fra Forskningsrådet og sekretariat bestående av to seniorrådgivere fra Unit. Gruppen har vært ledet av fagdirektør for forskningstjenester i Unit.


Evalueringen har vært todelt:

  • En administrativ evaluering, gjennomført av Unit, der tidsskriftredaksjoner og forlag ble bedt om å rapportere nøkkeltall og besvare spørreskjema. Evalueringen skulle kartlegge hvorvidt ordningen har vært vellykket med tanke på drift av tidsskriftet og om overgangen til åpen tilgang har hatt innvirkning på bruk og nedlastinger.
  • For en faglig vurdering av utvalget av støttede tidsskrift har UHR forespurt fagorganene innen humaniora og samfunnsvitenskap om deres vurderinger av om tiltaket bør videreføres og om det er de mest sentrale tidsskriftene i humaniora og samfunnsvitenskap som inngår i ordningen i dag.

Hovedfunnene fra evalueringen er som følger:

  • Vi ser en markant positiv effekt av tidsskriftenes konvertering til åpen tilgang, og økningen i besøkstall kan knyttes direkte til denne. Gjennomsnittlig økning for tidsskrifter som kjøper publiseringstjenester av Universitetsforlaget har vært på over 300 % fra 2014 til 2019, og de fleste tidsskriftene konverterte i 2017.
  • Tidsskriftredaksjonene som er spurt, er positive til åpen tilgang. Flere viser til at tidsskriftet har stor relevans for den offentlige samtalen, og nå har også grupper utenfor akademia full mulighet til å delta. Det gir større anledning til debatt og åpenhet rundt forskningen. Åpen tilgang er inkluderende og sikrer at tidsskriftet ikke blir nisjepreget. Det pekes på at åpen tilgang gjør tidsskriftet mer attraktivt og dagsaktuelt, med mulighet til å ta større plass innen fagområdet. Den positive smitteeffekten trekkes fram ved at artikler omtales og diskuteres i digitale medier. De fleste redaksjonene bruker sosiale medier, mange også etablerte mediekanaler, til å spre forskningsresultater og stimulere til debatt. Tidsskriftene markedsfører aktivt.
  • Også tidsskriftene som søkte om støtte men ikke fikk dette gjennom ordningen, arbeider aktivt med å markedsføre for å nå ut til flere brukergrupper. Det ser generelt ut til å være høy bevissthet om og positiv holdning til åpen tilgang også hos tidsskriftene som ikke har mottatt støtte for perioden.
  • Svært mange tidsskrift trekker fram den språkpolitiske faktoren og nevner uoppfordret at det er viktig for dem å bevare norsk som forskningsspråk. Det at forskningsbidragene er på norsk, gjør dem mer naturlig å vise til i norske medier.
  • Tilbakemeldingene fra fagorganene er at det er en klar anbefaling fra de fleste om at ordningen bør videreføres. Tidsskriftene som er valgt ut til å motta støtte er også i høy grad samsvarende med fagorganenes vurderinger av hvilke tidsskrift som er mest sentrale innen deres fagfelt. Det tyder på at det er de mest sentrale tidsskriftene som støttes, i tråd med intensjonen.
  • Enkelte tilbakemeldinger har pekt på at publiseringskomitéen ikke hadde representant innen et spesifikt fagfelt, som antas å ha ført til at tidsskrift innen dette fagfeltet ikke fikk støtte. Et eksempel er juridiske fag.
  • Formuleringen i retningslinjene "[t]idsskriftet skal ha en norsk forfatterkrets og primært henvende seg til en nasjonal fagoffentlighet på norsk" gjorde det mulig å bruke vesentlig skjønn i utvelgelsen av tidsskrift. Enkelte av søkerne som ikke fikk støtte, mente dette skjønnet har vært strukket for langt.

På bakgrunn av funnene gir evalueringsgruppen følgende anbefalinger:

  • Ordningen er vellykket og bør videreføres.
  • Praksis for skjønnsvurdering av andel norskspråklige artikler bør strammes inn noe i forhold til forrige tildeling.
  • Mandat for publiseringskomitéen bør justeres noe, blant annet ved å tydeliggjøre rollefordeling mellom Unit og publiseringskomitéen.
  • Det er ikke mulig å ha representanter for alle fag i publiseringskomitéen, men rettsvitenskap er et stort norskspråklig forskningsområde som tilhører samfunnsvitenskapene. Rettsvitenskap bør derfor inkluderes i ordningen, og publiseringskomitéen bør ha en representant fra juridiske fag.
  • Retningslinjer for ordningen justeres ved å tydeliggjøre krav om norsk tilknytning for redaksjonen og at lisens for artiklene skal være i tråd med krav fra Plan S.
Publisert 15. mai 2020 09:05 - Sist endret 15. mai 2020 09:05