print logo

Retningslinjer for åpen tilgang

Regjeringens har vedtatt nasjonale retningslinjer for åpen tilgang. Retningslinjene følges opp av tiltak som støtter opp under målet om at offentlig finansiert forskning skal være fritt tilgjengelig. Her besvares noen av spørsmålene om hva retningslinjene innebærer. 

Retningslinje 1: Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i åpne tidsskrifter og velge åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig. Kun i unntakstilfeller kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.

  • Spørsmål: Hvor finner forskere kanaler som tilbyr åpen publisering?
    Svar: I NSDs register over vitenskapelige publiseringskanaler kan man søke opp et tidsskrift og få informasjon om hvorvidt tidsskriftet er åpent tilgjengelig. Her vil man også finne informasjon om tidsskriftet er på nivå 1 eller 2 i publiseringsindikatoren i finansieringssystemet. Forskere kan også søke etter åpent tilgjengelige tidsskrifter i Directory of Open Access Journals (DOAJ). Forskere har et selvstendig ansvar for å publisere i seriøse vitenskapelige kanaler.Indeksering i DBH og DOAJ er gode indikasjoner på et tidsskrifts seriøsitet, se også NPI - Norsk publiseringsindikator
  • Spørsmål: Kan forskere fremdeles publisere i ikke-åpne tidsskrifter?
    Svar: Forskere forventes å undersøke mulighetene for å publisere åpent og forholde seg til kontraktsvilkår fra finansiører, men det er forskeren selv som avgjør hvilken kanal han/hun vil publisere i. Dersom man publiserer i et lukket tidsskrift (et tidsskrift som krever abonnement for å lese), skal en versjon av artikkelen så langt det er mulig gjøres tilgjengelig i et arkiv, slik blant annet Norges forskningsråd og EU krever. De fleste utgivere tillater tilgjengeliggjøring i et arkiv, ofte etter en sperrefrist. Av hensyn til akademisk frihet åpnes det for at man i unntakstilfeller kan publisere i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.

 

Retningslinje 2: Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig.

  • Spørsmål: Hvorfor må forskerne deponere artiklene i et vitenarkiv?
    Svar: De fleste utgivere aksepterer at en versjon av artikkelen gjøres tilgjengelig i et vitenarkiv. Dette reguleres i kontrakten mellom forsker og utgiver. Deponering i vitenarkiv skal sikre langtidslagring av institusjonenes vitenskapelige produksjon, samtidig som deponering bidrar til at andelen åpent tilgjengelige artikler øker. Kartlegginger viser at forlagenes policy tillater at ca. 50 % av norske forskningsartikler publisert i abonnementsbaserte tidsskrift de senere år kan gjøres åpent tilgjengelige. (Se tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017)
  • Spørsmål: Hva betyr et egnet vitenarkiv? Hvilket vitenarkiv skal forskeren deponere i?
    Svar: Et vitenarkiv er en digital tjeneste for lagring og tilgjengeliggjøring av publikasjoner. Et vitenarkiv inneholder ikke nødvendigvis kun vitenskapelige artikler. Mange vitenarkiver inneholder både vitenskapelige artikler, studentarbeider og andre publikasjonstyper. I Norge har de fleste universitetene og høyskolene tilgang til et arkiv, mens forskere ved institusjoner som ikke har et eget vitenarkiv kan deponere i en egen tjeneste som BIBSYS leverer (se neste punkt). Det vil bli utredet videre hvilke eventuelle andre vitenarkiver som kan godkjennes som egnet.
  • Spørsmål: Hvordan deponeres en artikkel i et vitenarkiv?
    Svar: For forskere ansatt ved en Cristin-institusjon deponeres artiklene enklest ved å bruke opplastingsfunksjonen i Cristin. I mange tilfeller vil artikkelen allerede finnes som en bibliografisk post i Cristin, noe som forenkler prosessen videre. Hvis posten ikke finnes, må den registreres før opplasting. Når posten er funnet (eller registrert) i Cristin, brukes funksjonen «last opp fulltekst» for å deponere artikkelen. Systemet sørger så for at artikkelen blir deponert i rette arkiv og etter hvert blir søkbar i tjenesten NORA.
  • Spørsmål: Hvor skal forskere som ikke er ansatt ved en Cristin-institusjon, og som ikke har tilgang til institusjonsarkiv, deponere sine artikler?
    Svar: Hvis forskerens institusjon ikke har et eget arkiv, tilbyr flere tjenester at «hjemløse» artikler kan deponeres hos dem. For norske forskere vil alternativene først og fremst være hos BIBSYS, og forskere kan kontakte support@bibsys.no og få hjelp til å deponere sin artikkel.
  • Spørsmål: Hvilken versjon av artikkelen skal deponeres?
    Svar: De nasjonale retningslinjene gjelder vitenskapelige, fagfellevurderte artikler. Dette innebærer at versjonen av artikkelen som deponeres som et minimum skal være en versjon etter fagfellevurdering (ofte kalt postprint). Noen utgivere tillater at den endelige publiserte versjon deponeres, noe som er å foretrekke. Dersom artikkelen er publisert i et åpent tidsskrift, vil det alltid være tillatt å deponere og tilgjengeliggjøre endelig publisert versjon av artikkelen i institusjonsarkiv.
  • Spørsmål: Hvem er ansvarlig for at artikkelen blir gjort åpent tilgjengelig?
    Svar: Forskeren har som regel det praktiske ansvaret for opplasting av artikkelen og for å gi samtykke til tilgjengeliggjøring på vegne av eventuelle medforfattere. Deretter er det institusjonen som tar det praktiske ansvaret for rettighetsklarering av artikler for tilgjengeliggjøring. Detaljer i rutinene varierer fra institusjon til institusjon, så kontakt din institusjons tjeneste for å høre om rutinene.

 

Retningslinje 3: Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.

  • Utdypende informasjon:  Åpen tilgang skal stå sentralt i  alle forhandlinger med utgivere av forskningslitteratur. En nasjonal retningslinje som omhandler avtaler og forhandlinger er ment å støtte ledelsen ved institusjonene i forhandlingene. Retningslinjen skal også tydeliggjøre viktigheten av å stå samlet nasjonalt. Dette er avgjørende for å bidra internasjonalt. Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til å nå målet om åpen tilgang. Dette er et arbeid som er godt i gang i samarbeidet mellom CERES og forskningsinstitusjonene.

Retningslinje 4: Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. For forskningsutførende institusjoner vil kostnader til åpen publisering inngå i budsjettene for forskningsaktivitet på linje med kostnader til annen nødvendig virksomhet. Forskere og forskningsutførende institusjoner oppfordres til å bidra i arbeidet for å fremme publiseringstjenester av god kvalitet og til riktig pris gjennom sine interesseorganer og internasjonale nettverk.

  • Utdypende informasjon:Det må være mulig for forskere ved alle typer forskningsinstitusjoner å publisere forskningen sin åpent. Kostnadene håndteres på forskjellige måter og må avgjøres lokalt på den enkelte forskningsinstitusjon. Mange universiteter og høyskoler har f.eks. opprettet egne publiseringsfond for formålet. Gjennom Stimuleringstilak for åpen publisering (STIM-OA-ordningen) dekker Forskningsrådet inntil 50 % av publiseringskostnadene i åpne tidsskrifter for alle godkjente forskningsinstitusjoner i Norge. Slike kostnader dekkes også i Horisont 2020.

 

For å bidra til at målene nås, vil regjeringen iverksette en rekke tiltak

Tiltak 1: Forbedre funksjonaliteten for deponering av artikler via CRIStin.

  • Utdypende informasjon: Det er i dag fullt mulig å deponere artikler i Cristin, men det planlegges forbedringer i de praktiske rutinene. Blant annet skal det ikke være nødvendig å deponere artikler som er publisert i åpne tidsskrifter, da disse kan hentes inn automatisk til Cristin.

Tiltak 2: Utrede hvordan et nasjonalt vitenarkiv skal realiseres.

  • Utdypende informasjon: En nasjonal løsning kan strekke seg fra en koordinert arkivtjeneste bestående av mange enkeltarkiver til en enkeltstående, felles arkivløsning. Valg av løsning krever vurdering av en rekke spørsmål, som behovet for felles rettighetsklarering, statistikk og indikatorer, dublering av data, gjenbruk av data m.m. Disse forholdene vil beskrives nærmere i et mandat til en utredningsgruppe, som Kunnskapsdepartementet vil nedsette.

Tiltak 3: Kreve deponering i vitenarkiv lokalt eller nasjonalt som en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte finansieringen. Kravet forutsetter at vitenarkiv og annen nødvendig infrastruktur for deponering er tilgjengelig for alle forskningsinstitusjonene.

  • Utdypende informasjon: Ambisjonen er at tiltaket gjelde for vitenskapelige artikler publisert i 2019, dvs. budsjettåret 2021, men tiltaket er avhengig av at den tekniske infrastrukturen er på plass, jfr. tiltak 1 og 2.

Tiltak 4: Bidra til videreutvikling av nye og bærekraftige modeller for finansiering av åpen publisering nasjonalt og internasjonalt.

  • Utdypende informasjon: Dersom Europa skal lykkes med overgangen til åpen publisering, er det viktig at institusjonene deltar aktivt i arbeidet med å utvikle bærekraftige finansieringsmodeller. Forskningsråd og andre nasjonale myndigheter skal bidra til å dekke institusjonenes kostnader på en effektiv måte. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil være viktig for å nå målet om gode løsninger som sikrer rimelig publiseringstilgang for alle forskere. 

Tiltak 5: Utvikle indikatorer og statistikk for åpen tilgang.

  • Utdypende informasjon: Det er behov for gode målemetoder for å følge utviklingen av åpen tilgang. CERES samarbeider både med de andre nordiske landene og på EU-nivå for å komme frem til felles indikatorer på området. Dette tiltaket er tett knyttet til tiltaket om et nasjonalt (felles eller nasjonalt koordinert) vitenarkiv.
 

 

 

Publisert 22. aug. 2017 10:06 - Sist endret 22. aug. 2017 10:23