print logo

Egenarkivering via CRIStin

Egenarkivering betyr at en fulltekstversjon av et forskningsarbeid lastes opp i  et åpent vitenarkiv. Norske forskere kan gjøre dette ved registrering av nye forskningsarbeider i CRIStin-systemet. Også arbeider som er tidligere registrert CRIStin kan lastes opp som fulltekst. Dokumentene sendes fra CRIStin til vitenarkivet ved forskerens institusjon, og blir dermed gjort tilgjengelig - Open Access - på nettet.

Egenarkivering via CRIStin er enkelt! Både nye forskningsarbeider og tidligere registrerte arbeider kan lastes opp som fulltekst, som sendes til forskerens vitenarkiv.

De aller fleste forskere i Norge registrerer sine publikasjoner i CRIStin-systemet. For å gjøre det enkelt å egenarkivere er det derfor utviklet en funksjon for opplasting av fulltekster i forbindelse med CRIStin-registrering. Fullteksten og metadata for publikasjonen sendes videre til det elektroniske arkivet ved forskerens hjeminstitusjon. Egenarkivering i institusjonsarkiv gjør at fulltekst og metadata "høstes" av søkemotorer som Google Scholar. Fulltekst som lastes opp via CRIStin, blir dermed tilgjengelig for alle som har internettilgang.

Det er enkelt å levere fulltekst via CRIStin. Når fullteksten er gjort tilgjengelig, skal det dukke opp en lenke fra CRIStin-posten til selve fullteksten i vitenarkivet. Publikasjonslisten i CRIStin og vitenarkivet kan på denne måten bli et komplett publikasjonsarkiv for den enkelte forfatter. Fra et arkivsynspunk er det en fordel at fullteksten kommer med gode og kvalitetssikrede metadata, som enkelt kan tilpasses vitenarkivets standard.

Pr. i dag er det kun institusjoner som har et institusjonelt vitenarkiv, eller som er tilknyttet et slikt arkiv, som kan motta fulltekst fra CRIStin-systemet. Er du usikker på om din institusjon er har et vitenarkiv, kan du se på vår oversikt over institusjonsarkiv i Norge, eller kontakte biblioteket/arkivet der du jobber.

Hvordan laster jeg opp fulltekst via CRIStin?

Vi har laget en bruksanvisning for opplasting av fulltekst via CRIStin. Den vil ikke stemme i alle detaljer med hva du selv vil se i ditt skjermbilde, siden institusjonene gjør dette på litt ulike måter. Men det meste vil stemme også for deg. (Eksempel og skjermbilder er fra Universitetet i Tromsø)

Slik ser skjermbildet ut i CRIStin når en post er opprettet. Egenarkivering gjøres ved å velge 'Lever fulltekstdokument'

 

Gå til detaljert bruksanvisning for egenarkivering på nettsidene til CRIStin.


Hva kan/bør lastes opp via CRIStin?

Innholdstyper

De fleste arkiv ønsker ført og fremst å tilgjengeliggjøre fagfellevurderte forskningsarbeider, hovedsakelig artikler, siden mesteparten av dagens forskningsarbeider blir utgitt i artikkelform. Noen arkiv ønsker at forskere også laster opp ikke-fagfellevurdert materiale, som rapporter, notater, populærvitenskapelige arbeider, konferansebidrag osv. i arkivet. De fleste vitenarkiv i UH-sektoren fungerer i tillegg som eksamensarkiv for masteroppgaver ph.d.-avhandlinger.

Vær oppmerksom på at fulltekst ikke bare kan lastes opp ved registrering, men også i ettertid. En forfatter kan altså «fylle på» med fulltekstfiler til eldre registreringer av publikasjoner. Muligheten for opplasting av fulltekst stenges først når CRIStin har registrert at en fulltekst har blitt gjort tilgjengelig i vitenarkivet. Undersøkelser av CRIStin-basen og av innholdet i norske arkiv viser at store menger av arbeidene som er registrert i CRIStin, kan gjøres tilgjengelig som fulltekst. Forskere anbefales å egenarkivere så mye som mulig av tidligere registrerte arbeider.

Ulike versjoner av forskningsartikler

Både forfattere og vitenarkiver ville foretrekke at det var den publiserte versjonen av en artikkel som ble lagt i vitenarkivet. Det foretrekker de færreste utgivere, og siden de ofte sitter med rettighetene må man inngå et kompromiss.

De fleste utgivere tillater at man gjør en manuskriptversjon - "postprint" - tilgjengelig i vitenarkivet. En postprint er den siste manusversjonen etter fagfellevurdering (postprint kalles også «final draft post-refereeing»). Det tekstlige og intellektuelle innhold er det samme som i den publiserte utgaven (med mulig unntak for korrekturendringer) mens layout og design mangler, pagineringen mangler og tabeller og illustrasjoner gjerne er plassert sist i manuskriptet.

Legg merke til at enkelte utgivere kun tillater tilgjengeliggjøring av det opprinnelige manuskriptet ("preprint"). På den andre siden finnes det også utgivere som tillater - til og med anbefaler - at det er den publiserte versjonen («Publisher's PDF») som gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Artikler som publiseres i Open Access-tidsskrifter med en åpen lisens (CC BY), vil alltid kunne lastes opp i arkiv i den endelige, utgitte versjonen.

Hva er hensikten med å gjøre en manuskriptversjon (postprint) tilgjengelig i arkiv?

Ved å tilgjengeliggjøre en manuskriptversjon av din publikasjon, lar du flere få del i din forskning og dine resultater, og du gjør dem mer synlig. Den store allmennheten - enten det er privatpersoner, skoleelever, kunnskapsintensive bedrifter eller forvaltningen - har nytte av dette, selv om de ikke får tilgang til innholdet i en «siterbar» versjon. De som trenger det, vil gjennom manuskriptversjonen kanskje bli oppmerksom på det du har publisert, og kjøpe seg tilgang til de publiserte versjonene.

Sherpa/RoMEO

Sherpa/RoMEO er en tjeneste som inneholder informasjon om hva de enkelte tidsskrift og utgivere tillater mht. egenarkivering. Ved opplasting av fulltekst i CRIStin, vil informasjon om den aktuelle utgiveren være synlig i skjermbildet, dersom slik informasjon finnes hos Sherpa/RoMEO. Informasjon fra Sherpa/RoMEO er også synlig i NSDs kanalregister.Disse opplysningene forteller om det aktuelle forlaget tillater egenarkivering av preprint/postprint/utgivers pdf.

Flere utgaver

Dersom du er usikker på hva din utgiver tillater, kan du laste opp flere versjoner av samme artikkel og overlate til arkivet å undersøke utgiverens policy for å finne ut hvilken versjon som skal gjøres tilgjengelig i arkivet. De fleste publiseringsarkiv har god erfaring med denne typen rettighetsklarering.

NFR- og EU-krav om egenarkivering

Dersom du har mottatt forskningsmidler fra Forskningsrådet eller fra EUs rammeprogrammer for forskning (FP7 eller Horisont 2020), vil du ha akseptert et krav om egenarkivering av artikler som er finansiert med disse midlene. Les mer om krav om egenarkivering på denne siden.

Forfatteren vil enklest oppfylle sine forpliktelser ved å laste opp fulltekst via CRIStin-systemet umiddelbart ved publisering (eller når artikkelen er akseptert, dersom det er siste manuskriptversjon som benyttes).

Open Access-artikler og egenarkivering

Er det nødvendig å egenarkivere artikler som er publisert i Open Access-tidsskrifter (eller er publisert OA i hybridtidsskrifter)?

  • Noen finansierende organisasjoner har, av ulike grunner, et ubetinget krav om egenarkivering, uavhengig om det som er publisert i utgangspunktet er publisert OA eller ikke. Dette gjelder bl.a. EUs FP7, og vil også gjelde for EUS 8. rammeverk for forskning og innovasjon, Horisont 2020, som har oppstart i 2014.
  • Uten egenarkivering via CRIStin får du ikke lenke fra CRIStin til fullteksten i vitenarkivet.
  • Egenarkivering øker muligheten for at din artikkel havner langt oppe på resultatlister fra søk i søkemotorer som f.eks. Google Scholar.
Publisert 18. des. 2013 12:36 - Sist endret 30. nov. 2015 12:25