print logo

SOS - Spørsmål og Svar

Spørsmål og svar om åpen tilgang til vitenskapelig litteratur


Generelt om Open Access

Hvorfor Open Access?

  • Er forskning offentlig finansiert, bør resultatene være offentlig tilgjengelig.
  • Dagens teknologi muliggjør raskere og bredere deling av resultater, en viktig tradisjon innen forskning.
  • Publisering i Open Access-kanaler, eller tilgjengeliggjøring i åpne vitenarkiver, effektiviserer forskningsprosessene gjennom raskere og større spredning av forskningsresultater.
  • Open Access kan bidra til å stimulere kunnskapsøkonomien ved at flere brukergrupper får umiddelbar tilgang til aktuell forskning.
  • Fagfolk, f.eks. helsepersonell eller jurister, eller privatpersoner med faglige interesser, vil lettere kunne holde seg faglig oppdatert dersom forskningen er åpent tilgjengelig.
  • Open Access opprettholder vitenskapelig standard, men kan bidra til å senke kostnadene.
  • Open Access publikasjoner gir en siteringsfordel fremfor abonnementsbaserte publikasjoner.
  • Gjennom bruk av åpne lisenser gir Open Access forfatterne mulighet til å beholde langt flere rettigheter enn det som er vanlig ved «tradisjonell» publisering.
  • Gjennom åpne lisenser gir Open Access publikasjoner leseren langt flere bruksrettigheter enn abonnementsbaserte publisering.
  • Open Access gjør det enklere for forskningsinstitusjoner å samle sin produksjon i elektroniske vitenarkiv og synliggjøre sine ansattes forskningsarbeider.

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Regjeringen har vedtatt nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Hovedpunktene er at offentlig finansierte forskningsartikler først og fremst skal publiseres åpent tilgjengelig, der dette er mulig. Videre sier regjeringen at alle forskningsartikler må deponeres i et egnet vitenarkiv for å kunne telles med i NVI-rapporteringen og den resultatbaserte omfordelingen. Ifølge retningslinjene skal åpen tilgang prioriteres ved forhandling av avtaler om tilgang til forskningsresultater og litteratur. Les mer om de nasjonale retningslinjene.  


Hva er Open Access?

Open Access (OA) betyr fri, online tilgang til forskningsresultater. Dette oppnås enten ved at forskningsresultater publiseres i Open Access-tidsskrifter, som gir fri bruksrett for alle, eller ved at forskningsarbeider lastes opp og gjøres tilgjengelig i åpne vitenarkiv.

Hovedargumentet for Open Access er at resultater fra offentlig finansiert forskning bør være allment tilgjengelig. Mesteparten av dagens forskningslitteratur publiseres i abonnementsbaserte tidsskrifter, som gjør at tilgangen begrenses av betalingsbarrierer. Det er i dag bred enighet om at Open Access vil kunne bidra til å effektivisere forskningen, og samtidig stimulere kunnskapsøkonomien ved å gi flere brukergrupper tilgang til kvalitetssikret vitenskapelig litteratur.

Forskningsfinansierende aktører, som EU-kommisjonen eller de nasjonale forskningsrådene i en rekke land, krever at resultater fra forskningen de finansierer skal gjøres åpent tilgjengelig. Norske myndigheter har gitt sin prinsipielle tilslutning til Open Access i de to siste forskningsmeldingene (senest Meld. St. 18 (2012-2013), Lange linjer – kunnskap gir muligheter). De nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsartikler, lagt frem av regjeringen i august 2017, er en styrking og videreføring av dette.

Open Access brukes vanligvis om åpen tilgang til forskningspublikasjoner, mens Open Data viser til åpen tilgang til forskningsdata. Open Science er et fellesbegrep som betegner åpne forskningsprosesser, åpen tilgang til publikasjoner og data, samt brukermedvirkning i forskning (såkalt Citizen Science).


Er Open Access gratis?

Open Access-publikasjoner er gratis å lese. Men kostnadene ved publisering av vitenskapelige artikler forsvinner ikke. Kostnader knyttet til redaksjonelt arbeid dekkes enten ved at tidsskriftet krever en publiseringsavgift (APC - Article Processing Charge, les mer nedenfor). De fleste forskningsinstitusjoner og forskningsråd gir støtte til å dekke publiseringsavgifter i rene Open Access tidsskrifter (Gull Open Access).


Hva er "gull Open Access"?

Gull (Gold) Open Access er betegnelsen for publisering av forskningsresultater i Open Access-tidsskrifter, altså tidsskrifter som er fritt tilgjengelige online. Gull OA-litteratur er gratis å lese for alle som har internettilgang. Mange Open Access-tidsskrifter utgis under Creative Commons-lisenser (CC-lisenser), eller andre åpne lisenser, som gir leseren/brukeren av publikasjonen ubegrenset rett til å bruke, distribuere eller reprodusere arbeidet i ethvert medium, samtidig som forfatteren beholder retten til å bli navngitt som opphavsperson.


Hva er "grønn Open Access"?

Grønn Open Access (Green Open Access) betyr at forskningsresultater gjøres tilgjengelig på nett i åpne vitenarkiv, ofte kalt egenarkivering. Dette kan gjøres i institusjonelle arkiv ved forskerens egen institusjon, som DUO (UiO), Bora (UiB), Munin (UiT), ODA (HiOA), ect. Arkivering kan også gjøres i sentrale, fagspesifikke arkiv. Eksempler på store internasjonale fagarkiv er RePec (økonomifag), PubMed Central (medisin og livsvitenskap) eller ArXiv (fysikk, matematikk og andre realfag).

Forskere kan laste opp en versjon av sin forskningsartikkel i forbindelse med registrering i CRIStin.

Grønn OA betyr at en fagfellevurdert versjon av en vitenskapeligartikkel gjøres tilgjengelig. Fordi mange tidsskrift ikke tillater at den endelige publiserte versjonen gjøres tilgjengelig via et vitenarkiv, vil det vanligvis være den siste manusversjon som sendes forlaget for publisering (såkalt «postprint-versjon») som kan arkiveres. En postprint-versjon skal innholdsmessig være tilsvarende den utgitte artikkelen, men mangler forlagets formattering, paginering, årgang osv. Dette materialet er en verdifull, gratis ressurs som lar brukerne finne frem til forskningsresultater uten å betale for dette. En del forlag krever at det skal gå en viss tid (se embargoperiode) før en versjon kan gjøres tilgjengelig online. Les mer om dette nedenfor.


Hva er "hybrid Open Access"?

Hybrid OA er de abonnementsbaserte forlagenes tilnærming til Open Access. Hybrid OA innebærer at forfattere kan velge å betale en APC («Article Processing Charge») for å gjøre sin artikkel åpent tilgjengelig, i et ellers abonnementsbasert tidsskrift. De fleste forskningsinstitusjoner og forskningsråd gir ikke økonomisk støtte til publisering i slike hybridtidsskrifter.


Er Open Access i tråd med prinsippet om akademisk frihet?

Ja. Universitets- og høyskolelovens § 1-5 om faglig frihet og ansvar, omhandler forskeres rett til å offentliggjøre forskningsresultater og forskningsinstitusjoners plikt til å sørge for åpenhet om forskningsresultater. Mange forskningsmiljøer anser også fritt valg av publiseringskanal som et viktig prinsipp for fri forskning (UH-loven berører ikke dette direkte). Mange finansierende institusjoner stiller i dag krav om at forskningen de finansierer skal gjøres allment tilgjengelig, enten ved at en tillatt versjon av et publisert arbeid deponeres i et åpent vitenarkiv, eller ved åpen publisering i «Gull OA»-tidsskrifter. Forskere kan altså fortsatt publisere der de ønsker, også i kanaler som er abonnementsbaserte (ikke-Open Access), så lenge de sørger for at arbeidet blir gjort tilgjengelig i et vitenarkiv (egenarkivering). Ingen OA-policyer vil pålegge forskere å velge mindre egnede eller mindre anerkjente publiseringskanalier fordi disse er Open Access. Mange OA-policyer vil derimot stille forventninger om at forskere undersøker muligheten for å publisere åpent, og at dette skal foretrekkes dersom alt annet er likt.


Er Open Access i tråd med opphavsretten?

Ja. Tilgjengeliggjøring av et vitenskapelig arbeid krever samtykke fra den som har opphavsrett til arbeidet. I utgangspunktet er forfattere suverene opphavspersoner og har full råderett over sitt arbeid. [à lovdata] Men publiseringsavtalen som inngås med et forlag vil innebære at mange rettigheter, i noen tilfeller alle rettigheter, overdras til forlaget. Dette kan bety at forfatteren gir fra seg retten til å tilgjengeliggjøre arbeidet i et åpent arkiv, slik stadig flere finansierende institusjoner krever, og at tilgjengeliggjøring må skje på forlagets premisser. For å unngå å havne i denne situasjonen, bør forskere benytte et forfattertillegg («Author addendum»), eller en såkalt «License to Publish» - utgivelsestillatelse. Ved Open Access-publisering («Gull Open Access») benyttes ofte åpne lisenser, som CC BY-lisensen. Åpne lisenser gir fri bruksrett til verket, så lenge opphavspersonen navngis; egenarkivering av litteratur som er publisert med en CC BY-lisens (eller tilsvarende) er derfor lov.


Finnes Open Access-litteratur bare på internett?

I utgangspunktet skjer OA-publisering online. Hos noen OA-utgivere er det imidlertid mulig å bestille papirversjoner mot betaling («print on demand»), dersom dette er ønskelig.


Hva sier norske myndigheter, Norges forskningsråd og EU om Open Access?

«Prinsipielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig.»  Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Regjeringen la i august 2017 frem nye nasjonale retningslinjer for åpen publisering av forskningsartikler.

Norges forskningsråd krever at forskningsresultater fra prosjekter som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal være åpent tilgjengelige. Alle vitenskapelige artikler fra prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet skal gjøres tilgjengelig i et vitenarkiv. Forskningsrådet dekker deler av institusjonenes kostnader ved åpen publisering gjennom STIM-OA ordningen ("Stimuleringstiltak for åpen publisering").

EU krever at all fagfellevurdert forskning som er helt eller delvis finansiert av EU, gjennom Horisont 2020, skal gjøres åpent tilgjengelig. Retningslinjene for Open Access i Horisont 2020, kan du finne her.

 Les mer om EUs og Forskningsrådets bestemmelser om Open Access.


Hvordan finner jeg Open Access-litteratur innenfor mitt fagfelt?

En viktig søketjeneste for Open Access-tidsskrifter er DOAJ, Directory of Open Access Journals (se doaj.org). Her kan det søkes flere tusen tidsskrifter innen de aller fleste fagområder. I tillegg til DOAJ finnes det en rekke tjenester som aggregerer innhold fra forskjellige vitenarkiv. Som eksempel kan den norske aggregatoren NORA nevnes. NORA er igjen en del av det større OpenAIRE nettverket av vitenarkiv og aggreatorer (www.openaire.eu). Åpent tilgjengelig forskningslitteratur kan også finnes ved å bruke spesialiserte søketjenester, som f.eks. Google Scholar. Resultatene fra slike søk vil gjerne inkludere ulike typer «grønt» OA-materiale (preprint, postprint og publiserte versjoner) og «grå litteratur», dvs. forskningslitteratur som ikke blir fagfellevurdert, som konferansebidrag eller forskningsrapporter.


Finnes det norske Open Access-tidsskrifter?

Ja. Det finnes flere åpne tidsskrifter, innen en rekke fagområder, som er basert i Norge. Gå til oversikt over norske Open Access-tidsskrifter for å finne en liste over de som er registrert i DOAJ.

Fra 2017 vil et utvalg sentrale norske tidsskrifter innen humanoira og samfunnsfag gjøres åpent tilgjengelig. For mer informasjon, les nyhetssak fra CERES.


Er det noen fordeler når det gjelder siteringer?

Det finnes en rekke studier som viser til en siteringsfordel for Open Access-publikasjoner, men det finnes også studier som viser til liten eller ingen fordel. Om det ikke kan konkluderes entydig, så er det godt belegg for å hevde at Open Access sørger for en økning i siteringer, litt avhengig av fagfelt. En liste over studier kan finnes hos SPARC Europe.

 


Gjelder Open Access bare for tidsskrifter og tidsskriftsartikler?

Nei. Innen OA-feltet er det et hovedfokus på tidsskriftartikler, siden dette er formatet som brukes aller mest i forskningsverdenen. Men flere akademiske forlag gir i dag ut Open Access monografier (fagbøker). En søketjeneste for «OA-bøker» er DOAB - Directory of Open Access Books.


Hva betyr alle akronymene?

Vi har forsøkt å lage en ordliste som kanskje kan være til hjelp? Den vil ganske sikkert ikke være komplett så gi oss gjerne tips hvis du ikke finner svar på spørsmålet ditt.


Open Access Publisering

Hva er artikkelavgift (APC, "Article Processing Charge")?

Flere Open Access-tidsskrifter finansierer sin virksomhet ved å ta betalt for å publisere artikler. Artikkelavgifter, også kalt publiseringsavgifter eller APC (Article Processing Charge), varierer kraftig i pris. Dette kan være fra noen hundre dollar til flere tusen dollar pr artikkel. Kostnader til Open Access-publisering dekkes av publiseringsfond (se neste punkt). Det er altså ikke forfatterne selv som betaler for publiseringen. Noen OA aktører som opererer med APC, gir avslag eller fritak fra denne avgiften for forskere som ikke har tilgang til publiseringsfond. De fleste institusjoner dekker derimot ikke kostnader til publisering i såkalte Hybrid Open Access tidsskrifter. Altså abonnementsbaserte tidsskrifter som tillater frikjøp av enkelt artikler for åpen tilgang.

Det finnes også en rekke OA-tidsskrifter som ikke krever betaling for publisering. Dette kan være tidsskrifter som baserer seg på annen finansiering eller tidsskrifter i oppstarts fasen. Over 60% av OA-tidsskriftene som er registrert i DOAJ, Directory of Open Access journals, krever ingen artikkelavgift.


Hvordan kan jeg få dekket artikkelavgift (APC) ved Open Access-publisering?

De fleste universitetene og høyskolene i Norge har satt av midler for å dekke kostnader knyttet til publisering i Open Access-tidsskrifter. Mange institusjoner har opprettet egne publiseringsfond hvor forskere kan søke om å få dekket APC, Article Processing Charge, for enkeltartikler. Det stilles gjerne krav om at tidsskrifter skal være registrert i DOAJ, Directory of Open Access Journals, for at avgiften skal dekkes.

NB: Legg merke til at de fleste av dagens publiseringsfond ikke gir støtte til publisering i hybridtidsskrifter. Se oversikt over publiseringsfond i Norge.

Forskningsrådet dekker deler av institusjonenes kostnader til publisering i Open Access tidsskrifter gjennom en egen ordning, STIM-OA (Stimuleringstiltak for åpen publisering).

Forskere som deltar i prosjekter finansiert av EUs rammeprogrammer kan søke om å få APC tilbakebetalt. Les mer om Open Access-policyen som gjelder for EU-finansiere forskningsprosjekter / Horisont 2020.


Kan jeg sitere Open Access-litteratur?

Artikler publisert i OA-tidsskrifter («Gull Open Access») eller i hybridtidsskrifter, kan siteres akkurat som «tradisjonelle» forskningspublikasjoner.

Egenarkivert, «grønn» OA-litteratur vil ofte være forfatterens manusversjon av en artikkel, og ikke den endelige, siterbare utgivelsen, selv om innholdet vil være så å si identisk med forlagets publiserte versjon. Grønn OA egner seg derfor til å finne frem til forskningsresultater.


Er Open Access-tidsskrifter fagfellevurderte?

Ja. Open Access-litteratur er fullgod, kvalitetssikret forskningslitteratur. Fagfellevurdering er ett av minstekravene for at et tidsskrift skal registreres i DOAJ og i NSDs kanalregister.


Er Open Access-tidsskrifter poenggivende?

Ja. Dersom du har sett deg ut et OA-tidsskrift du ønsker å publisere i, er det en enkel sak å sjekke om tidsskriftet er på nivå 1 eller 2. Søk på ISSN-nummer i NSDs kanalregister. Alle fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter kan registreres som nye publiseringskanaler i NSD, og vil bli vurdert etter de samme kriteriene som «tradisjonelle» kanaler.


Hva er Predatory Journals/Tidsskrifter?

Såkalte predatory journals er useriøse tidsskrifter som bruker Open Access til å tjene penger på APC (publiseringsavgift) ved å late som de tilbyr en kvalitetssikret publiseringskanal. Mange av disse tidsskriftene er ren svindel siden det ikke utføres noen reell fagfellevurdering, mens andre har et fagfellesystem av såpass lav kvalitet at det er bortimot verdiløst.

Det er forskernes ansvar å sørge for at de publiserer sine arbeider i seriøse kanaler som kan godkjennes av NSDs kanalregister.


Hvordan skille mellom gode og dårlige OA-tidsskrifter?

Open Access-tidsskrifter, som abonnementsbaserte tidsskrifter, finnes i varierende kvalitet. Mange OA-tidsskrifter er nystartede, andre er tradisjonsrike tidsskrifter som har gått over til en åpen publiseringsmodell.

En forsker har et selvstendig ansvar for å undersøke en kanals legitimitet. Hvis du lurer på om en kanal er genuin, konsulter  NSD’s kanalregister og/eller CRIStin. Sjekk også om tidsskriftet er registrert i DOAJ. Dersom et tidsskrift ikke er registrert i noen av disse tjenestene, bør det utvises stor varsomhet.


Hva er forfattertillegg («Author Addendum»)?

Forfattertillegg er et standardisert dokument som legges ved avtalen som inngås mellom forfatteren og forlaget ved publisering. Dette tillegget sørger for at forfatteren beholder retten til å deponere en versjon av artikkelen i et vitenarkiv (egenarkivering), og er et nyttig redskap for å sikre at man kan etterfølge kravene som stilles av blant andre Forskningsrådet og EU om tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. Det anbefales å bruke forfattertillegg fra Science Commons/SPARC, eventuelt en «License to Publish» fra JISC/SURF (finnes i norsk oversettelse). Les mer om dette på siden Viktige tjenester.


Hvorfor er det nødvendig å beholde rettigheter til et forskningsarbeid?

Ifølge loven om åndsverk har du som forfatter rettighetene til distribusjon og bruk av tekster og annet materiale du har produsert. Når du publiserer vitenskapelige tekster i bøker eller tidsskrifter utgitt på kommersielle forlag, krever imidlertid mange forlag at du signerer en avtale som innebærer at du overfører retten til eksklusiv publisering til forlaget. (Eksempel på skjema: American Meteorological Society).

Rettigheter som ofte signeres over til forlaget er:

  • Retten til å reprodusere, distribuere og offentlig vise artikkelen i et hvilket som helst medium
  • Retten til basere nye verk (derivatives) på den opprinnelige publikasjonen
  • Retten til å legge en digital kopi online på dine eller din arbeidsgivers nettsider
  • Retten til å gi andre tillatelse til å bruke din publikasjon

Forskere anbefales derfor å benytte forfattertillegg sammen med avtalen som signeres ved publisering av forskningsresultater. Dermed kan forfattere beholde rettigheter ikke bare til å legge artiklene online, men også til å gjenbruke materiale, og la andre interesserte bruke deres materiale i ikke-kommersiell kontekst, for eksempel til undervisning. Det anbefales bruk av forfattertillegg fra Science Commons.

Ved publisering i et Open Access tidsskrift, for eksempel med CC-BY lisens (eller annen tilsvarende lisenser), unngår man denne problemstillingen. Se punkt under, om Creative Commons lisenser.


Kan jeg bruke Open Access-litteratur i undervisningen?

Ja. Open Access gir full frihet til å benytte OA-artikler i undervisningssammenheng. Right to Research-koalisjonen er et studentinitiativ som jobber for bedret tilgang til forskningslitteratur for studenter. Full tilgang til Open Access-pensum i alle fag er langt i fra en realitet, men det finnes utgivere som satser på OA-lærebøker.


Hva er Creative Commons-lisenser (CC BY)?

Ved tradisjonell akademisk publisering overføres de fleste av rettighetene til forlaget. Dette kan gi begrensninger for hva som tillates av spredning og gjenbruk av forskningsresultater. Stadig flere Open Access-tidsskrifter benytter Creative Commons-lisenser (CC-lisenser). Dette er åpne lisenser som beskriver en «avtale» mellom opphavspersonen og brukeren/leseren. Et verk som er utstyrt med en «CC BY Attribution»-lisens signaliserer at leseren/brukeren gis tillatelse til en rekke former for bruk og gjenbruk av arbeidet, mens forfatteren beholder retten til å bli navngitt som verkets opphavsperson («Attribution»). Det finnes flere CC-lisenser (CC BY-NC, CC BY-SA, osv.), som brukes til ulike formål (musikk, bilder, etc.). For publisering av forskningsresultater brukes oftest CC BY av tidsskriftene, siden denne lisensen legger til rette for størst mulig spredning og deling av kunnskap, samtidig som opphavspersonens rett til navngivelse er sikret. Les mer om lisensene på nettsidene til Creative Commons og Creative Commons Norge.


Deponering / Egenarkivering

Hvorfor skal jeg arkivere mine forskningsartikler?

Ved å egenarkivere dine forskningsarbeider, øker du muligheten for at din forskning blir lest og anvendt. Arkivteknologi sørger for at fulltekst og metadata blir «høstet» av søkemotorer, uavhengig av hvor arkivet befinner seg. Innholdet i åpne arkiver, som Brage-arkivene eller universitetenes arkiver, er dermed tilgjengelig for alle som har internettilgang.

Ved å egenarkivere bidrar du til at din institusjons forskningsarbeider samles og lagres for fremtiden. Institusjonens samlede produksjon kan brukes i «markedsføring» overfor bevilgende instanser og potensielle studenter og ansatte. Institusjoner som har mye materiale tilgjengelig i sitt arkiv, viser vilje til å dele kunnskap og forskningsresultater med allmennheten.

Finansierende institusjoner, som EUs rammeprogram for forskning eller Norges forskningsråd (NFR), krever at forskningsresultater som blir til under deres programmer, gjøres tilgjengelig i online arkiv. Egenarkivering er altså påkrevd for forskere som mottar prosjektmidler fra NFR eller fra EUs programmer.


Hvordan går jeg frem for å egenarkivere mine artikler?

Egenarkivering gjøres ved å laste opp fulltekstdokument i forbindelse med registrering av forskningsarbeider i CRIStin.

Når du laster opp fulltekstdokument i CRIStin, vil du få informasjon fra SHERPA/RoMEO-databasen, som samler opplysninger om forlag og deres bestemmelser for arkivering. Dette vil fortelle deg om det aktuelle forlaget kun tillater egenarkivering av «postprint», altså siste manusversjon etter fagfellevurdering, eller om du kan laste opp forlagets utgitte versjon («Utgivers PDF»). Fulltekstdokumentet som lastes opp i CRIStin blir sendt videre til ditt lokale vitenarkiv, som avklarer eventuell embargoperiode (forlagets tidssperre før fulltekst kan gjøres tilgjengelig).

Egenarkivering via CRIStin forutsetter at din institusjon har et institusjonsarkiv som kan motta fulltekst. Norske universiteter og høyskoler (som deltar i Brage-konsortiet), og enkelte forskningsinstitutter, har denne muligheten. Se listen over norske publiseringsarkiv.


Er min artikkel en kandidat for Grønn Open Access/egenarkivering?

Alle publiserte forskningsartikler kan og bør egenarkiveres. De aller fleste forlag tillater at forskere laster opp en «postprint»-versjon av sine artikler (forfatterens siste manusversjon etter fagfellevurdering). Enkelte forlag tillater også at forlagets endelige versjon (utgivers pdf) gjøres tilgjengelig i arkiv. I så fall er dette å foretrekke. I tillegg til å egenarkivere nye publikasjoner i forbindelse med registrering, bør du gå gjennom tidligere publikasjoner i CRIStin og laste opp fulltekstversjoner.


Hvilken versjon av artikkelen skal jeg egenarkivere?

Et dokument kan gjøres tilgjengelig i ulike versjoner. Disse versjonene går under ulike benevnelser, men de mest brukte navnene på ulike manusversjoner er

  • «Preprint» (opprinnelig manus) er manuskriptet som først blir innsendt til et tidsskriftet og som ennå ikke er fagfellevurdert. I noen fag, som fysikk, er det vanlig å sirkulere preprint-versjoner av artikler.
  • «Postprint» (siste manusversjon etter fagfellevurdering) er den siste versjonen fra forfatterens hånd som sendes inn til forlaget for publisering. En postprint vil innholdsmessig være lik som den publiserte versjonen, men uten forlagets formattering.
  • Publisert versjon (utgivers PDF) er den endelige versjonen av artikkelen, med forlagets formattering og sidetall. Enkelte forlag tillater at forfattere egenarkiverer denne versjonen.

Postprint versjonen er ofte den som er mest aktuell for egenarkivering (grønn Open Access), men dersom forlaget tillater det, er det publisert versjon som bør egenarkiveres. Publisert versjon (utgivers PDF) foretrekkes blant annet pga mulighet for referering.


Bør jeg egenarkivere artikler som er publisert Open Access?

Ja. Alle vitenskapelige artikler bør egenarkiveres. Selv om OA-publisering sørger for fri online-tilgang, er egenarkivering viktig for å sikre langtidslagring. Egenarkivering vil også sørge for at institusjonen får samlet sin vitenskapelig produksjon i det lokale vitenarkivet. OA-publiserte artikler egenarkiveres ved registrering i CRIStin-systemet, på samme måte som andre artikler. EU krever egenarkivering også av OA-artikler.


Min institusjon har ikke eget arkiv. Kan jeg da egenarkivere?

I dag er det kun mulig å egenarkivere via CRIStin dersom din hjeminstitusjon har et vitenarkiv som kan motta fulltekst fra CRIStin-systemet. Alle institusjonsarkiv som er DSpace-baserte, som arkivene i brage-konsortiet og universitetenes arkiver, kan motta fulltekst fra CRIStin. (Se oversikt over norske arkiv). Ta kontakt med de arkivansvarlige ved din institusjon dersom du vil vite mer om egenarkivering.

Egenarkivering kan også gjøres i fagspesifikke arkiv, som ArXiv, PubMed Central eller RePec. Dersom din institusjon ikke har et arkiv, bør du undersøke om det finnes gode, internasjonale fagarkiv for ditt fagfelt.

Dersom du er tilknyttet et EU-finansiert forskningsprosjekt, kan du benytte OpenAIRE-prosjektets «Orphan Repository», et åpent arkiv for EU-forskere ved institusjoner som ikke har egne arkiv. Les mer om OpenAIRE og Orphan Repository.