print logo

Retningslinjer og krav

Det kommer stadig sterkere krav om Open Access, både fra institusjonene og de store finansiørene. Her skal vi ta for oss ulike muligheter og krav for Open Access publisering.

Stadig flere norske forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler har nå retningslinjer eller et mandat som sier at forskningsresultater bør publiseres Open Access eller egenarkiveres. Norges forskningsråd (NFR) krever at forskningsartikler som er resultat av NFR-finansierte prosjekter skal egenarkiveres. EU-kommisjonen krever åpen tilgang (Open Access) for alle fagfellevurderte forskningsresultater som blir til innenfor prosjekter med midler fra EU.

Institusjonelle fond

I sammenheng med at flere norske institusjoner etablerer mandater og retningslinjer for Open Access-publisering, opprettes det også flere institusjonelle fond. Disse fondene kan bistå med eventuelle kostnader tilknyttet Open Access-publisering.

En oppdatert liste over Open Access-fond ved norske forskningsinstitusjoner, kan du se her.

Forskere som publiserer sine arbeider i en Gull Open Access-kanal, altså i et Open Access-tidsskrift, vil i mange tilfeller oppfylle kravene om tilgjengeliggjøring. Det anbefales likevel at også Gull OA-artikler egenarkiveres i institusjonens lokale arkiv.

For de fleste policyer kan forskere som publiserer i tradisjonelle tidsskrifter etterleve kravene ved å egenarkivere sine publikasjoner. I de fleste tilfeller er det postprint-versjon, forfatterens siste manusversjon av artikkelen, som er mest aktuelt å egenarkivere. Dersom forlaget tillater arkivering av forlagets endelige versjon, såkalt forlagets pdf, er dette å foretrekke fremfor postprint-versjonen.

Les mer om egenarkivering og ulike versjoner av en forskningsartikkel i vår FAQ.

Ved opplasting via CRIStin vil innholdet, gjennom aggregatoren NORA, i de fleste norske vitenarkiv bli høstet av EUs OpenAIRE-prosjekt. OpenAIRE er EUs strategi for implementering av sitt Open Access mandat. Les mer om egenarkivering via CRIStin

Alle forskere bør gjøre seg kjent med retningslinjene for Open Access som gjelder for sin institusjon og/eller for eksternfinansierte prosjekter som de deltar i. Retningslinjene, eller policyen, for din institusjon kan du ofte enten finne på intitusjonens nettsider, eller ved hjelp av tjenesten ROARMAP (Registry of Open Access Repository Mandates and Policies).

ROARMAP har informasjon om svært mange Open Access policyer verden over. Her kan du blant annet finne en del norske policyer og mandater.

 

Norges forskningsråd (NFR)

Norges forskningsråd (NFR) stiller som utgangspunkt krav om at alle vitenskapelige, fagfellevurderte publikasjoner som bygger på forskning som er helt eller delvis finansiert av NFR skal egenarkiveres så langt dette er mulig. NFRs prinsipper om Open Access gjelder inntil videre for tidsskriftartikler, og i all hovedsak Grønn Open Access, altså egenarkivering av publisert materiale. Forskningsrådets OA-prinsipper gjelder foreløpig kun for publisering av tidsskriftsartikler.

Les mer om Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til forskning her. Se også Open Access-kravene i Forskningsrådets Generelle kontraktsvilkår §5.4.

STIM-OA

Forskningsrådet har opprettet en støtteordning som heter STIM-OA, for å lette overgangen til åpen publisering. Ordningen er åpen for alle fagfelt og alle godkjente forskningsinstitusjoner i Norge. For mer informasjon om muligheter og søknadsfrister, les om STIM-OA på Forskningsrådets sider.

 

EU - FP7 og Horisont 2020

I 2012 gikk EU ut med en anbefaling hvor alle medlemsland ble oppfordret til å publisere offentlig finansierte forskningsresultater åpent tilgjengelig. EU mener at dette vil bidra til å styrke forskningen og den kunnskapsbaserte økonomien. Det satses også på tilgjengeliggjøring av forskningsdata, og EU oppfordrer generelt til størst mulig deling av kunnskap og forskningsresultater, uavhengig av deltagelse i prosjekter som ligger under FP7 eller Horisont 2020.

FP7 Post Grant Pilot

Med EUs syvende rammeprogram for forskningsfinansiering, FP7, ble det lansert en Open Access-pilot (2008) for å øke tilgjengeligheten av forskningsresultater finansiert av EU-midler. Piloten stiller som krav at publiserte forskningsresultater innenfor 7 utvalgte forskningsområder, blir deponert i et arkiv, og gjort åpent tilgjengelig senest 6 eller 12 måneder etter publisering, avhengig av fagområde. Open Access-piloten i FP7 gjelder for følgende fagområder: energy, environment, health, information and communication technologies (only cognitive systems, interaction, and robotics), research infrastructures (only e-infrastructures), science in society, og socioeconomic sciences and humanities.

Det er opprettet en FP7 - Post Grant Pilot som gir finansiering til Open Access publisering for FP7 prosjekter som er avsluttet innen de siste to år. Det gis støtte for både tidsskriftartikler (inntil €2000) og monografier (inntil €6000).

For mer informasjon kan du lese pilotens retningslinjer her.

Horisont 2020

Med Horisont 2020, EUs 8. rammeprogram for forskning og innovasjon, utvides Open Access-kravet til å gjelde alle fagområder. All fagfellevurdert forskning som er helt eller delvis finansiert av EU, gjennom Horisont 2020, skal gjøres åpent tilgjengelig. Som et absolutt minimum innebærer dette at publikasjoner må kunne leses online, lastes ned og skrives ut. Det forutsettes videre at et hvert tiltak blir gjort for å sikre tilleggs rettigheter som rett til å kopiere, distribuere, gjøre søkbar, samt rett til text and data mining.

Mandatet består av to trinn:

  1. En maskinlesbar elektronisk versjon av forlagets pdf eller siste manuskriptversjonen (post-print) må deponeres i et dertil egnet vitenarkiv. Dette skal gjøres så raskt som mulig, og senest ved publisering. Det er også viktig å presisere at dette også gjelder ved publisering i Open Access tidsskrifter (gull).
  2. Etter deponering av publikasjonen skal åpen tilgang sikres via det valgte vitenarkivet, og om mulig også underliggende forskningsdata. Det tillates en maksimums sperrefrist (embargo) på 6 mnd for STM-fag og 12 mnd for humanoira og samfunnsfag. Imidlertid er det viktig at metadata om publikasjonen gjøres åpent tilgjengelig med en gang, uten sperrefrist.

Retningslinjene for Open Access i Horisont 2020, kan du finne her. Videre kan du også lese mer om Open Access og Horisont 2020.

    Artikler skal avgis til et fagspesifikt arkiv eller til det lokale vitenarkivet - eventuelt til EUs generelle arkiv Zenodo, dersom forskeren ikke er tilknyttet en institusjon med eget arkiv. EU krever at alle publikasjoner som blir til innenfor rammeprogramfinansierte prosjekter kobles opp mot OpenAIRE-portalen. I CRIStin gjøres dette ved å registrere prosjektkode ved opplasing av fulltekst. Les mer om egenarkivering via CRIStin.

    EU opererer med en vid forståelse av Open Access, hvor også forsinket tilgang som følge av embargotider kommer innenfor Open Access-begrepet. Det satses både på Grønn og Gull Open Access, det vil si egenarkivering av publisert materiale og publisering i rene OA-tidsskrifter, og forfatteravgift ved OA-publisering refunderes. Det satses også på tilgjengeliggjøring av forskningsdata, og EU oppfordrer generelt til størst mulig deling av kunnskap og forskningsresultater, uavhengig av deltagelse i prosjekter som ligger under FP7 eller Horisont 2020.

     

    OA-krav, forlag og forfatteravtaler

     

    Mange store forlag har bestemmelser som kan komplisere tilgjengeliggjøring av publiserte arbeider. For at forskningen skal kunne gjøres tilgjengelig i tråd med kravene fra finansierende institusjoner, anbefales det at forskere tar i bruk et forfattertillegg ("author addendum") når de inngår en publiseringsavtale med et forlag. Forfattertillegg vil overstyre forlagets "default policy" for egenarkivering, og sørger for at forfatteren beholder retten til å tilgjengeliggjøre sitt forskningsarbeid i arkiv. Les mer om forfattertillegg fra Science Commons.

     

    Publisert 25. nov. 2015 20:13 - Sist endret 28. apr. 2016 11:00