Økonomi og finansieringsmodeller

Hvordan ser overgangen til Open Access ut økonomisk?

1. Open Access-økonomi: Fra abonnementsmodellen til Open Access


2. Finansieringsmodeller for Open Access


3. Lenker til videoklipp og relevante artikler om temaet


1. Open Access-økonomi: Fra abonnementsmodellen til Open Access

Forskeren og relevante aktører

I forskningsprosessen er det mange viktige ledd og aktører som bidrar. Fra idé til anvendelse har man, i tillegg til selve forskeren, aktører som:

  • Institusjoner eller universitet som eksempelvis bidrar med infrastruktur
  • Finansiører som bidrar økonomisk
  • Bibliotek som administrerer tilgang til kildelitteratur
  • Forlag og tidsskrift som bidrar med fagfellevurdering og formidling
  • Offentligheten, for eksempel i form av bedrifter, medisinsk personell, lærere og journalister, som anvender og drar direkte nytte av forskningsresultatene i form av ny kunnskap

Dersom man tar en nærmere titt på hvilke ledd som har direkte påvirkning på forskning og finansieringen av dette kan en oversikt se slik ut:

 

Den tradisjonelle publiseringsmodellen – hvem betaler?

Den tradisjonelle modellen kalles også «abonnementsmodellen», og går ut på at man betaler for lesetilgang – gjerne i form av en institusjon som abonnerer på innholdet. Denne modellen kalles også toll access (TA), og spiller på at artikkelen befinner seg bak en betalingsmur. Slike avtaler organiseres ofte av institusjonenes biblioteker, eventuelt av bibliotekskonsortier.

Pengestrømmen kan i grove trekk forklares slik (hvor de røde høyregående pilene symboliserer artikkelens gang fra forsker til ferdig publikasjon, og lilla pil viser pengestrømmen):

Hvordan påvirker innføringen av Open Access publiseringsprosessen?

Prinsippet om åpen tilgang spiller på at forskningsresultater, som er offentlig finansiert, også bør være åpent og offentlig tilgjengelig for allmenheten. Vi har sett hvordan tradisjonelle publiseringsmønstre for forskningsresultater hadde hovedinntektsstrøm med utspring i leserens institusjon, enten i form av abonnement eller enkeltkjøp av tilgang og leserettigheter.

Med Open Access kan man si at utgangspunktet for pengestrømmen snus fra den som konsumerer innholdet til den som produserer innholdet. Nå tar inntektsstrømmen utgangspunkt i at man skal betale for publiseringen. Dermed blir publiseringsfond ved forfatterens forskningsinstitusjon en viktig aktør i forskningsfinansieringen. Disse publiseringsfondene dekker publiseringsavgiften, også kalt Article Processing Charge (APC), og pengestrømmen i Open Access-publisering kan dermed se slik ut (de oransje høyregående pilene symboliserer artikkelens gang fra forsker til tilgjengelig publikasjon, lilla pil viser pengestrømmen):

 

 


Man går med andre ord fra den tradisjonelle, abonnementsbaserte modellen hvor institusjonens biblioteksbudsjett dekket betalingen, mot et Open Access-basert system med publiseringsavgifter (APCer) som i større grad må spres over andre budsjett.

Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle Open Access-tidsskrift krever en APC, enten ved å være gratis eller baseres på andre finansieringsmodeller.
 


2. Finansieringsmodeller for Open Access

a) Offsetting

Ordet «Offsetting» kan oversettes på norsk til «å motveie». Offsetting-modeller innen vitenskapelig publisering spiller nettopp på det å motveie, og dermed redusere, kostnadene tilknyttet den tradisjonelle abonnementsmodell.

Målet med Offsetting er å unngå at forlagene både mottar dobbel inntjening fra forskningsinstitusjoner gjennom både tidsskriftsabonnement og publiseringsavgifter (APCer). Dagens Offsetting-modeller dreier seg som følge særlig om hybrid-modellen for Open Access.

Det britiske konsortiet Jisc, som har mye erfaring med forhandling av Offsetting-modeller, har utarbeidet et sett med prinsipper de stiller som minstekrav overfor forlagene.

Offsetting-modeller finnes i både globale og lokale varianter. En del forlag foretrekker en global Offsetting-modell, hvor de understreker at beløpet hver enkeltinstitusjon bruker på APCer og Open Access utjevnes i en global sammenheng som et spleiselag. Det vil si at kostnadene en enkelt institusjon har hatt i forbindelse med Open Access-publisering og APC'er blir bakt inn i en reduksjon i forlagets generelle prisnivå.

Med lokale Offsetting-modeller får enkeltinstitusjonen et fradrag på sitt tidsskriftabonnement, basert på beløpet de har brukt på APCer og Open Access-publisering. En lokal Offsetting-modell gir en mer direkte sammenheng mellom enkeltinstitusjonens kostnader for Open Access-publisering, og avslaget de får på abonnementskostnadene. Denne finansieringsmodellen er med andre ord mer transparent og etterprøvbar.

b) Flipping

Denne modellen går ut på å "flippe" hele finansieringsmodellen fra abonnementsbasert finansiering (Toll Access) til Open Access. Hvordan man mer spesifikt gjør dette finnes det ulike varianter av og framgangsmåter for.

Et eksempel på en flippingmodell er avtaler hvor beløpet tidligere brukt tidsskriftsabonnement hos et forlag istedenfor blir brukt som en slags APC (Article Prosessing Charge) på forlagsnivå. Det vil si at man ikke lenger betaler for lesetilgang, men for å publisere.

Max Planck Society har publisert et White paper som omhandler overgangen fra en abonnementsbasert, vitenskapelig publiseringsøkonomi, til en Open Access-basert økonomi.

Open Access Directory (OAD) har i tillegg en egen side med oversikt over tidsskrift som har flippet modellen fra Toll Access til Open Access.

Dersom du ønsker å lese mer om "flipping"-fenomenet kan du få ytterligere informasjon i artikkelen "Flipping, not Flopping: Converting Subscription Journals to Open Access" fra bloggen til the Scholarly Kitchen.

c) Egenarkivering

Endring av finansieringsmodellen i retning Gull Open Access blir gjerne ansett som en stor omveltning økonomisk. Med Grønn Open Access, som baserer seg på egenarkivering, forandrer man imidlertid ikke finansieringsmodellen like drastisk.

Dette innebærer å videreføre den tradisjonelle abonnementsbaserte Toll Access-modellen, og at man heller forhandler fram best mulig vilkår for arkivering og embargo-tider.

Man ønsker dermed å forhandle fram kortest mulig tid fra publiseringsdato til artikkelen kan gjøres åpent tilgjengelig i et vitenarkiv, og at det er tidsskriftets endelige versjon av artikkelen som arkiveres – og ikke forfatterens aksepterte manuskript.
 


3. Lenker til videoklipp og relevante artikler

Publisert 30. nov. 2015 09:10 - Sist endret 30. nov. 2015 09:11